– For det første må vi overvinne den egoistiske grådigheten og umettelige trangen til å kjøpe og eie mer og mer

Av
DEL

MeningerKristin Ørmen Johnsen, Kristin Surlien og Christina Mørkve argumenterer i sin kronikk i DT den 9. juli for at det må gjøres mer lønnsomt å skape verdier på en miljøvennlig måte, dersom vi skal lykkes med omstillingen som må til for å løse dagens klima- og miljøutfordringer.

De trekker fram Lindum som et særlig godt lokalt eksempel på vellykket arbeid med FNs bærekraftsmål og det grønne skiftet. Praktisk innovasjon og produktutvikling er åpenbart svært viktig som ledd i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Også naturvitenskapelig kunnskapsutvikling og nye teknologiske løsninger vil være avgjørende for at vi skal finne løsninger på de store utfordringene som klimaendringene har skapt og vil skape.

Imidlertid er det ikke nok. En virkelig grønn omstilling krever at vi som enkeltmennesker og menneskehet endrer vår grunnleggende holdning til naturen, og vårt syn på menneskets plass i den. Vi må innse at vi dypest sett er en del av denne naturen. Hvordan?

For å si det med et uttrykk som har blitt stående etter Gro Harlem Brundtland fra hennes tid som statsminister: «Alt henger sammen med alt!». Denne våren har de fleste av oss fått kjenne sannheten i disse ordene både på kropp og sinn. Et bittelite naturfenomen – koronaviruset – har på kort tid spredt seg fra kropp til kropp via luft og berøringsflater. Det har fått stater til å stenge grenser og lukke ned institusjoner og næringsliv, med konsekvenser for så vel mellomstatlig politikk og verdenshandel som privatliv.

Plutselig er vestens vanligste hilsemåte – håndtrykket – blitt en fy-fy-handling, mens andre kulturers hilsemåter har blitt løftet fram som langt mer smittevennlige: De sammenføyde håndflater («namaste») som er en hilsemåte fra indisk kultur, eller hånda på hjertet og et ærbødig bukk, som er en hilsemåte fra muslimsk kultur. Et virus har med andre ord skapt så vel kulturelle som sosiale og økonomiske endringer, samtidig som ville dyr har våget seg inn i bygatene, mens lufta mange steder har blitt renere.

Krisen forårsaket av COVID-19 kan sees på som en del av miljøkrisen som vi befinner oss midt i. En ting er at viruset av enkelte heves å ha oppstått grunnet menneskenes bestialske behandling av dyr, og at det verken respekterer statsgrenser eller kulturelle og sosiale grenser. Det viktigste er dog at det med all tydelighet minner oss om at menneskekroppen ikke står utenfor naturen.

Utfordringen er at vi har organisert verden og levemåtene våre på en måte som skader naturen, og dermed truer vår egen eksistens som naturvesener, uavhengig av hva vi tenker om menneskets sjel og ånd. Skal vi gjøre noe med miljøutfordringene, må vi først gjøre noe med tenkemåten og livsstilen vår.

For det første må vi overvinne den egoistiske grådigheten og umettelige trangen til å kjøpe og eie mer og mer. «Hvis du eier mer enn sju ting, eier tingene deg», heter det i ett ordtak, og «jo lengre lasset blir, jo kortere blir vingene» i et annet. Når vi karer til oss, tviholder på mangt og ukritisk kaster meget i den tro at det da er «vekk», skader vi på sikt både oss selv og andre, og ikke minst naturen som også andre skapninger er avhengige av.

For det andre må vi innse at vi ikke står utenfor denne naturen, men at vi grunnleggende og dypest sett er en del av den. Hansasji Jogendra, direktør ved The Yoga Institute i Mumbai – verdens eldste yogasenter – sa det treffende da jeg intervjuet henne om yogafilosofi og utdanning under et arbeidsopphold i India i fjor. Hun mente at barn og unge måtte læres opp til dyp respekt for naturen fordi vi selv er natur:

«Et tre gir oss hva? Ved? Nei, jeg vil ikke si at treet er ved. Jeg vil si at treet er en del av lungene mine, fordi når jeg puster, tar jeg opp oksygen, og puster ut karbondioksid. Treet tar opp karbondioksid, og kvitter seg med oksygen. Så lungene mine er treet mitt, og jeg må innse at treet er en del av meg. På samme vis forholder det seg med vannet. Vannet – elva- er ikke bare eksternt vann som kan studeres i kjemien. Også dette er en del av meg. Hvor mye vann er det i kroppen din? Ca. 70 prosent er vann i kroppen din. Og dette vannet kommer utenfra. Hver elv og hver sjø er en del av deg. Så det jeg prøver å si er at naturen er en del av oss».

Lungenes bronkier likner for øvrig grenene på et tre, regnskogene kalles «verdens lunger», og koronaviruset angriper nettopp lungene.

Bærekraftig utvikling er ett av tre tverrfaglige temaer som skal gjennomsyre skolens virksomhet fra august 2020, når det nye læreplanverket etter Fagfornyelsen trer i kraft. De andre temaene er henholdsvis folkehelse og livsmestring, og demokrati og medborgerskap. Alle temaene inngår i det såkalte «verdiløftet» som reformen representerer. Koronakrisen har vist oss at verdiene som inngår i de trer tverrfaglige temaene henger sammen på innfløkte måter, og at det ikke holder å skape økonomiske «verdier» på miljøvennlige måter dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags