For mye synsing om ungdomsvold i Drammen

Av
DEL

MeningerEr det mer vold blant ungdom i Drammen nå enn før? Er volden råere? Hvordan foregår den? Hvem er involvert og hva slags bakgrunn har de? Hva er årsakene? Og hvordan opplever ungdommene det selv?

Etter at Drammens Tidende i flere omganger har skrevet om enkeltepisoder med ungdomsvold og slåssing i Drammen, står fortsatt mange spørsmål ubesvart. Politiet forteller langt på vei om et tøffere ungdomsmiljø, og de er bekymret over utviklingen. Samtidig har heller ikke politiet den hele og fulle oversikten og vil alltid være preget av hendelsene de er involvert i her og nå. Medieoppslag gir heller ikke et objektivt bilde av hva som rører seg i ungdomsmiljøene, og kan snarere få folk til å tro at problemene er større enn de i realiteten er.

Faren er at det blir for mye synsing og for mange løse påstander.

Det finnes ingen god, systematisk oversikt over slåssing og ungdomsvold i drammensregionen som offentligheten kan forholde seg til. Og kommunens fagfolk sliter med å gi konkrete svar på årsaker, omfang og hva som virker. Vi vet også lite om hvordan ungdommene selv opplever dette og hva som trigger dem.

Det er «komplekst», får vi høre. Og «sammensatt». Denne måten å svare på er en gjenganger blant fagfolk. Og selv om det sikkert ikke er bevisst, er det en effektiv måte å tåkelegge fenomener på, og holde opinionen på armlengdes avstand. Vi skal liksom ikke bry oss om det som ikke angår oss direkte, kanskje fordi de som jobber med det, anser problemet som individuelt og marginalt. Kommunens tverrfaglige team setter inn tiltak og gjør mye bra overfor enkeltfamilier og grupper. Men det som skjer i ungdomsmiljøene, uansett om det er snakk om store eller små hendelser, angår oss alle og er noe vi skal bry oss om. Det er det motsatte, altså når de voksne og storsamfunnet ikke engasjerer seg, som skaper grobunn for uro og i ytterste konsekvens kriminalitet.

Med bakgrunn i den siste tids voldshendelser fikk Frp nylig flertall i hovedutvalget for utdanning og oppvekst for at kommunen i løpet av året skal lage en tiltaksplan mot vold og krenkende adferd blant ungdom. Men da politikerne møttes i kommunestyret, hadde det rødgrønne flertallet snudd og la i stedet frem sitt eget forslag. Det endte med at kommunen først skal se på hvilke planer man allerede har, før det eventuelt settes i gang en egen tiltaksplan.

Kommunen har sikkert mange gode tiltak og planer. Det kommer også snart en ny Ungdata-undersøkelse som vil si noe om hvordan det står til med dagens drammensungdom. Men hvorfor si nei til mer kunnskap? Og dermed en mulighet til å involvere ungdom, foreldre og hele befolkningen i en dialog om hvordan vi ønsker at ungdom skal ha det i den nye kommunen.

Vi vet at det store flertallet av ungdommer er flinke og lovlydige – mer enn noen gang, ifølge nasjonale undersøkelser. Men kanskje nettopp derfor er det så vanskelig å være den som står utenfor, som er annerledes og som dermed forsøker å finne andre måter å hevde seg og få respekt på. I Drammen, som har landets høyeste andel barnefattigdom, er i så fall dette et stadig tilbakevendende risikoelement som det bør snakkes åpent om.

I Færder kommune har man nylig laget en rapport og en tiltakspakke som omhandler voldsbruk og slåssing blant ungdom. Ikke bare har man kartlagt omfang, årsaker og beskrevet helt konkret hva dette handler om, men kanskje aller viktigst: Man har involvert ungdommer, innbyggere og fagfolk til temakvelder og samlet inn kvalitative data. Dette bidrar til økt kunnskap, mindre spekulasjoner og kanskje at flere bryr seg.

I rapporten går det for eksempel frem at fenomenet beefing, altså at noen har en krangel gående, voldsbruk og avtalt slåssing foregår i en verden voksne ikke kjenner til. Manglende fritidsaktiviteter og mestringsopplevelser kan være en grunn til at ungdom søker mot miljøer med fokus på slåssing og posisjonering. Kjedsomhet og spenningssøken er også en trigger. Mye av det som kommer frem er sikkert kjent fra politiets og sosialfaglig arbeid, men kunnskapen er samlet ett sted og er tilgjengelig for alle.

I den nye kommunen påpekes det stadig hvor viktig medvirkning er. Kommunen ønsker deltakende innbyggere. Å starte med ungdommen er ingen dårlig idé, men snarere noe å komme i gang med så fort som mulig. Det vil garantert føre til økt kunnskap også.


Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags