Gå til sidens hovedinnhold

Forskerspirer vi bør lære av

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Drammens åtte år gamle skoleelever er blitt forskerspirer. Vi voksne kan lære mye av deres optimisme og løsningsvilje.

De siste ukene har Drammens tredjeklassinger fått vekket både forskerlysten og miljøengasjementet. Gjennom lek og morsomme eksperimenter har elevene fått pirret sin nysgjerrighet, testet ut egne ideer og fått kunnskap om sola som vår viktigste energikilde.

Miljøagentene – barnas egen miljøvernorganisasjon – har på godt vis gitt mange grønne forskerspirer innsikt om energi på barns premisser. Våre 8-åringer har forsket seg gjennom energiens mysterier, og er dermed blitt mer energismarte enn svært mange voksne. Og bra er det. Skal vi klare å begrense klimaendringene er det nemlig superviktig at våre barn gjør dagens energisystemer enda mer effektive enn hva vi voksne har maktet.

De Grønne Forskerspirene

Miljøagentene, barnas egen miljøorganisasjon står bak konkurransen De Grønne Forskerspirene.

De Grønne Forskerspirene er en spennende og lærerik konkurranse om energi, som skal vekke både forskerlysten og miljøengasjementet til elevene.

I konkurransen vil tredjeklassinger få muligheten til å prøve seg som ekte forskere ved å gjennomføre morsomme eksperimenter og oppgaver. Gjennom lek og moro vil elevene få kunnskap om hva energi er og hvordan det har seg at sola er kilden til nesten all energi.

Konkurransen De Grønne Forskerspirene varer fra 18. oktober-30. november.

Skolekampanjen «De Grønne Forskerspirene» har som mål å skape engasjement for hvordan ny teknologi og fornybar energi kan bidra til å løse klimautfordringene. Over 10.000 elever har forsket, spurt, gravd, undersøkt og eksperimentert i jakten på kunnskap om energi. Kunnskapen barna har tilegnet seg vil voksenverden snart bli avhengig av. For nå haster det. Verden er fortsatt altfor avhengig av olje, gass og kull – selv etter en koronapandemi som har presset oljeforbruket ned på 2011-nivå. Hele 76 prosent av verdens energi kommer fra fossile energikilder. Bare 24 prosent kommer fra fornybar kraft som sol, vind og vann.

Slik kan vi ikke fortsette. Skal vi nå de viktige klimamålene nedfelt i Paris-avtalen må de store omstillingene starte umiddelbart. Global gjennomsnittstemperatur har allerede økt med 1,1 grader. Tørker blir tørrere, styrtregnet kraftigere og skogbrannene voldsommere. Det er ikke lenger noen tvil om at oppvarmingen er menneskeskapt. Det er «kode rød» for menneskeheten, slår FN fast i sin siste rapport.

Det neste tiåret blir derfor avgjørende. Kullgruver må legges ned. Letingen etter nye oljefelt må stoppe opp, melder Det internasjonale energibyrået (IEA). Samtidig vet vi at det grønne skiftet – som i praksis betyr at alt som kan elektrifiseres må elektrifiseres - vil kreve enorme mengder kraft. For å få tilgang til mer fornybar energi, må vi derfor bruke store ressurser på utvikling og innovasjon i tiårene som kommer. Skal vi få til det må neste generasjon forskere, politikere og bedriftsledere bli mer kunnskapsrik, være modigere og ha større gjennomføringsevne enn dagens ledere og beslutningstakere.

Vi trenger rett og slett en generasjon nysgjerrigperer som ser gjennom fake news og baserer sine fremtidige valg basert på fakta. Vi trenger barn som tror på seg selv og som higer etter læring. Vi trenger forskerlyst og engasjement.

Høstens grønne forskerspirer har vist at de har den nysgjerrigheten, og vi voksne kan, ja vi bør, lære mye av våre tredjeklassinger. Ikke minst optimismen og stå-på-viljen. Barna gjør noe vi voksne altfor ofte glemmer – de leter etter løsninger fremfor å fokusere på problemene. Forskerspirene er opptatt av hvordan vi kan bli flinkere til å ta vare på kloden vår. De ser verdien av kunnskap i jakten på en vei videre. De er nysgjerrige oppdagere opptatt av å se sammenheng mellom menneskelig aktivitet og naturen. De gir ikke opp i møtet med en pessimistisk voksenverden.

Takk til Miljøagentene som har sydd sammen forskerspirenes program. Takk til lærerne som har satt av tid i en travel skolehverdag til dette prosjektet. Og takk til barna på skoler rundt om i Norge som har kastet seg over klimautfordringer og miljømuligheter med liv og lyst.

Dere imponerer. Vi voksne kan ikke gjøre annet enn å bøye oss i hatten.

LES OGSÅ:

Les også

Nå skal vannmåleren melde fra om forbruket ditt: – Ingen helserisiko

Les også

Dette er Stortingets blideste mann: Bare Kongen står over Masud

Les også

Dette er luksusgavene som ligger under årets juletrær: – Går brått noen tusenlapper

Kommentarer til denne saken