Oljen har gitt oss verdens beste velferdssamfunn og et eventyrlig stort oljefond. Oljefondet gjør at vi nå i krisetider kan bruke flere hundre milliarder kroner uten å ta opp lån, i motsetning til de fleste andre land. Oljenæringen gir lys i hus over hele landet og er enormt viktig for bosetting i distriktene.

En global nedstengning som følge av pandemien har gjort at etterspørselen etter olje har stupt. Kombinert med oljepriskrig mellom Saudi-Arabia og Russland, har dette gitt store utfordringer for olje- og gassproduksjonen i verden og i Norge. Midt i denne krisen har vi politikere i Norge som mener vi ikke skal støtte opp om næringen. De ser det som positivt om aktiviteten på norsk sokkel reduseres sterkt, eller til og med forsvinner for godt. Det vil i så fall være en tragedie for Norge, ikke minst distrikts- Norge, for økonomien og for verdens utslipp fordi Norge produserer olje med lavere utslipp enn veldig mange andre.

Det er om lag 225.000 nordmenn som er sysselsatt, enten direkte eller indirekte, av olje- og gassnæringen. Bare i Buskerud vil minst 7.820 mennesker trolig stå uten arbeid dersom petroleumsnæringen forsvinner. Inntektene fra olje og gassnæringen utgjør over to milliarder kroner til Buskerud, som bidrar til å finansiere tilsvarende 50 prosent av 3.336 stillinger innen barnehage, grunnskolelærere og hjemmehjelp.

Ingen av politikerne som ønsker å avvikle næringen har noen konkret eller realistisk plan på hvordan inntektstapet skal erstattes dersom næringen blir borte. De snakker om det «grønne skiftet». Problemet er bare at havvind og prosjekter med karbonfangst og lagring bare vil sysselsette noen få tusen mennesker. Om man ikke gjør grep for oljeindustrien vil titusenvis av arbeidsplasser gå dukken over hele landet.

Fremskrittspartiet mener norsk petroleumsindustri er utrolig viktig for Norge. Vi mener næringen skal utvikles, ikke avvikles.

Oljeprisen har alltid variert kraftig. Både på 1980- og 90-tallet hadde vi oljepriser på godt under 15 dollar fatet. Oljeprisens natur er at den svinger i takt med globale hendelser, som pandemier og konflikter. Å stenge ned industrien for godt nå, og begrunne det med dagens sviktende etterspørsel, vil være galskap. For verden vil ha et stort behov for olje og gass i all overskuelig fremtid også ifølge IEA (Det internasjonale energibyrået).

Når verden kommer tilbake til en normalsituasjon, vil den økonomiske aktiviteten igjen øke, og i takt med den vil etterspørselen etter olje og gass også øke. Det betyr at oljeprisen stiger.

Industrien trenger nå samfunnets hjelp for å komme seg over kneika, og sikre flest mulig arbeidsplasser. Det trengs nye investeringer og prosjekter som kan holde hjulene i gang og få opp aktiviteten. Dette kan Stortinget sikre gjennom å gjøre midlertidige endringer i skatteregimet for næringen. Arbeiderpartiet burde stått på barrikadene for dette og støttet oss, men drar beina etter seg.

Solidariteten med industriarbeidere og «gutta på gulvet» står ikke så høyt i kurs hos Arbeiderpartiet lenger, ser det dessverre ut som. Oljearbeiderne og alle som jobber i leverandørindustrien og leverer varer og tjenester til Norges viktigste næring, trenger nå at vi politikere stå opp for dem og viser at vi verdsetter den innsatsen næringen har gjort i 50 år for å skaffe landet store inntekter.

Gass står for 23 prosent av verdens strømproduksjon, og olje står for hele 41 prosent av det totale energiforbruket globalt. Olje står fremdeles for 94 prosent av energiforbruket innenfor transportsektoren.

Dersom man tror at olje og gassnæringen har utspilt sin rolle, må man tro igjen. Spørsmålet blir imidlertid om vi ønsker en norsk olje- og gassnæring? For dersom Norge legger inn årene, vil andre land øke sin aktivitet og ta over våre markedsandeler. Forbruket vil med andre ord ikke påvirkes om Norge produserer eller ikke. Det som imidlertid endres er at Norge blir fattigere og mange mister jobbene sine. Utslippene i verden forbundet med produksjon vil mest sannsynlig øke. Det er få produsenter som kan produsere og foredle petroleum med så lite utslipp som produsentene på norsk sokkel. På dette området er vi verdensledende.

Petroleumsnæringen har også vært en spydspiss her til lands på forskning, utvikling og innovasjon. Nyskapningene innen olje- og gassnæringen har blitt overført og nyttes i andre næringer, enten det er innenfor sjømatindustrien, prosessindustri, våpenteknologi og til og med romfart. Våre ingeniører er verdensledende innenfor flere nisjer, og den kompetansen og de ringvirkningene som kommer ut av dette, er svært verdifulle.

For Norge som nasjon trenger petroleumsindustrien mer enn hva industrien trenger tilgang på norsk sokkel. Derfor bør vi fortsette å satse på næringen slik at den skal kunne utvikle seg videre og fremdeles bidra betydelig med sysselsetting, bosetningsmønster og ikke minst inntekter til fellesskapet.