Gå til sidens hovedinnhold

Frykt for flom i hundre år

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi skal få ny bybru.

Etter lang planlegging er det endelig synlige tegn i elva på at noe er på gang. Bakgrunnen for det hele er Bane NORs arbeider med å heve skinnegangen på stasjonsområdet med 40 centimeter, for bedre å stå imot fremtidige flomsituasjoner. Dette krever smekrere brukonstruksjon over sporområdet som igjen har resultert i at hele brua blir ny.

Men frykten for flom er aldeles ikke av ny dato. Da arbeidene med nåværende bybru tok til, for mer enn hundre år siden, var temaet rundt flom like aktuelt som i dag. Ny bru hadde vært påtenkt og utredet siden 1896 og anbefalt i 1906, men først i 1921 ble det fart i sakene. Altså for 100 år siden. Da ble en femmannskomité nedsatt for å få fart på saken.

Da som nå lå problemet på Strømsø og forholdene rundt jernbanestasjonen. Statsbanenes ledelse, med «distriktsschefen» i spissen, var svært opptatt av elvas vannstand og ville gjerne, en gang i fremtiden, kunne heve hele stasjonsområdet for å unngå flomskader på skinnegangen. Kommunen hadde forståelse for problemet, men ville gjerne opprettholde eksisterende løsning og føre også den nye brua over jernbanen og ut på torget.

Situasjonen var såpass uklar at man forlangte at deltagerne i arkitektkonkurransen, høsten1925, skulle levere inn forslagene sine i to alternativer. Ett skulle vise hvordan brubanen skulle lande på elvebredden, for så å føres under jernbanen og ut på Strømsø torg. Dette forslaget ville kreve store anleggsarbeider rundt den eksisterende stasjonsbygningen og bli svært dyre. Likeledes ville ei bru over gaten Grønland kreve betydelige konstruksjoner og oppfyllinger. I tillegg var Statsbanene svært tilbakeholdne med å antyde når løsningen ville bli aktuell.

Det andre alternativet skulle vise en midlertidig løsning hvor den nye brua gikk over, med jernbanen kryssende under, slik den daværende brua gjorde. Det kinkige her var at denne løsningen måtte kunne forventes å bli permanent, noe den jo også har blitt!

Saken dro ut, vannet steg, kommunen fortvilte og det knirket mer og mer i trebrua fra 1813. Men hos statsbanene fortsatte man å gruble.

Det var først da deres egen geolog, på forespørsel, uttalte seg tvilende med hensyn til grunnens bæreevne, at den mektige distriktssjefen droppet sitt krav om at jernbanen skulle sveve øverst. Man lytter gjerne til geologer, – i hvert fall hvis de tviler.

Geologen var åpenbart en sindig mann. Han mente kort og godt at elvebredden neppe ville tåle belastningen av den fyllingen som skinnegangen måtte legges på for at biltrafikken skulle smyge seg under. Og godt var det. En 4–5 meter høy steinfylling langs elvebredden, som en barriere fra jernbanebrua til Grønland, hadde vært en trist løsning for byen og for alltid stengt strømsøfolk borte fra elva.

Til slutt kom avklaringen. I et sterkt etterlengtet brev fra statsbanenes hovedstyre til Drammen kommune, datert 2. mai 1931, het det resignert: «Hovedstyret tiltrer distriktschefens forslag». Kommunen var fornøyd, og hovedstyret var lettet over sparte kostnader. Arbeidet kunne begynne. Fem år etter sto brua ferdig, nøyaktig tretti år etter den endelige anbefaling var gitt.

Alltid godt å ha en geolog å lene seg på.

LES OGSÅ:

Les også

Varsler kø når denne veien legges om: – Gaten blir i grove trekk snevret ned til tre felt

Les også

Planlegger nytt høyhus langs elva

Les også

Varsler arbeider og støy – nå skal Konnerudgata tilbake til normalen

Kommentarer til denne saken