Fugler og fisk tror avfallet vårt er mat og får tarmene blokkert av ufordøyelig søppel

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Søndag 18. oktober er dato for årets TV-aksjon som er tildelt WWF, Verdens naturfond. WWF ønsker å bekjempe plast i verdenshavene.

Plastsøppel i havet truer både dyrelivet og oss mennesker. Midlene fra årets TV-aksjon går til tiltak i Sørøst-Asia der problemene er størst.

Hver dag dør sjøpattedyr, fugler og fisk skadet av plastsøppel. De vikler seg inn i avfallet eller tror det er mat og får tarmene blokkert av ufordøyelig søppel. Hvert minutt ender minst 15 tonn plastsøppel i havet, og mengden bare øker for hvert år. Milliarder av store og små plastbiter ender i havet.

Plasten forsvinner ikke, men ettersom tiden går brytes den opp i stadig mindre biter. Til slutt ender det med å bli det vi kaller mikroplast og nanoplast. Dette er veldig små, nesten usynlige plastbiter som er minst like skadelige. Mikroplasten tas opp av mikroorganismer og kommer inn i næringskjedene. Til slutt får vi forurensningen vår tilbake på vårt eget matfat. Plasten truer derfor ikke bare dyrelivet, men også oss mennesker.

Det er anslått at minst åtte millioner tonn plast havner i havet hvert år. Mesteparten av plasten kommer fra aktivitet på land. 94 prosent av plastavfallet legger seg på havets bunn. Så det vi finner i fjæra og som flyter opp, er bare toppen av isfjellet. Vi må derfor få stanset plasten før den havner i havet. Det kreves kunnskap og handling for å stoppe plastutslipp.

En fjerdedel av plasten kommer fra Sørøst-Asia. Der skal TV-aksjonsmidlene settes inn. I Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand skal 7.000 tonn plast hindres i å nå havet.

Lokalbefolkning, myndigheter og næringsliv i flere byer skal få hjelp til å forbedre og etablere nye avfallssystemer. Folket skal få kunnskap og verktøy til å ta opp kampen lokalt. Det skal også jobbes politisk for å få forpliktende vedtak mot marin forsøpling i hvert land.

Avfallet på våre egne strender stammer i hovedsak fra Norge. Men mye søppel fraktes også hit av havstrømmer, særlig fra Nordsjøen og Østersjøen. Plasten havner i vannet når avfall og gjenstander mistes ved et uhell, når det blir dumpet på land eller i havet, eller når vi ikke rydder opp etter oss. Avfall fra en overfylt søppelkasse kan fraktes ut i vann og hav med vind, elver, regn og overvann.

I 2017 kartla Hold Norge Rent søppel langs Glomma og andre vassdrag. 70% av avfallet de fant var plast. I tillegg til avfall fra personlig forbruk, kom noe fra industri, næring, anlegg og fiske. Akerøya-prosjektet Oslofjordens friluftsråd har analysert strandsøppel i en årrekke. Her fant de 6488 biter av avfall i 2019. Gjengangere er hundrevis av Q-tips, tauverk og liner, hagl-patroner, fiskeutstyr og mat-og drikke-emballasje. I Oslofjorden finner vi mye smått mens det er mange større gjenstander langs andre deler av kysten.

Hvert år tråler frivillige norske strender for å fjerne plast og søppel under strandryddeuka. Tallene fra Akerøya tyder på at innsatsen virker. De siste årene har de funnet mindre avfall der enn før. Men målet må være å gjøre ryddeaksjonene overflødige, fordi vi klarer å redusere bruken av plast og hindre plast i å komme på avveie.

TV-aksjonen har blitt en god tradisjon som gir livsviktig hjelp til gode formål. Den skaper engasjement og er noe den norske befolkningen deltar i med glede. Ved å rette søkelyset mot dette store og omfattende problemet, bidrar TV-aksjonen til at vi også får kunnskap om marin forsøpling.

Og kunnskap skaper handling.

TV-aksjonen trenger deg i Oslo og Viken som digital bøssebærer. Vil du bidra til å skape et renere hav, kan du gi penger via digitale bøsser på nett. Innbyggerne i Oslo og Viken kan registrere seg som digital bøssebærer på www.blimed.no Du kan også gi på en annens digitale bøsse ved å søke opp bøssen på spleis.no. Slik kan du gi ditt bidrag til et renere hav for fremtidige generasjoner!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken