Ganske absurd å se SIAN-leder sitte og drøfte koranvers med muslimer

Av
DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.Sjelden har politiet stilt med så store styrker på et arrangement i Drammen.

Til og med beredskapstroppen var på plass da Muslimsk dialogforum (MDF) og den islamfiendtlige organisasjonen Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN) møttes for å se om det går an å snakke sammen og skape «fredelig sameksistens», slik møteleder og førsteamanuensis i flerkulturell forståelse og konflikthåndtering Lars Petter Soltvedt stadig minnet deltakerne om at var formålet med møtet denne lørdagskvelden.

Prislappen på sikkerhetsopplegget rundt den to timer lange spørsmål-svar-seansen blir trolig svimlende høy, og mange vil nok spørre om det er verdt ressursbruken. Men ytringsfrihet koster, som en av kommunens ansvarlige påpekte overfor Drammens Tidende. Vedkommende var aldri i tvil om at det var riktig å stille bibliotekets lokaler til rådighet og dermed sette Drammen på dialogkartet.

Så mens folk flest var hjemme i sine private kohorter og pyntet til Halloween-fest, fant det sted en aldri så liten historisk begivenhet i Drammen.

Heldigvis endte det aldri opp i de opptøyene man kunne frykte.

Det var ikke så mye som en knyttneve å se. Stort sett bare tomler opp. Kanskje fordi Drammen ikke har så mange ytterliggående grupper som er villige til å mobilisere? Kanskje fordi møtet var hermetisk lukket for publikum? Eller virker rett og slett dialog bedøvende på de som ellers ville følt trang til å lage bråk?

Dessuten var det ikke bare én part å protestere mot. Skulle man protestere mot SIAN, ville det samtidig ramme den muslimske motparten.

Det er jo ganske spesielt, at få dager etter et brutalt terrorangrep i Nice, som får den franske statsministeren til å erklære krig mot islamister og norsk PST til å skjerpe trusselnivået, kan vi sitte og høre muslimer drøfte betydningen av koranvers med representanter fra folk som både har innrømmet at de er rasister og som vil deportere og internere muslimer.

Selv om det ikke har manglet på kritikk i forkant, både fra ytre høyre og ytre venstre, stilnet den hen etter hvert som møtedatoen nærmet seg. Interessen har i det hele tatt vært ganske laber, noe vi skal være glade for. Dialog handler om å frembringe kunnskap og skape forståelse snarere enn å konfrontere og krige. Det er er i grunnen et ganske kjedelig konsept, men for samfunnet langt å foretrekke fremfor opptøyer, steinkasting og vold.

Det er ikke like provoserende å høre SIAN-leder Lars Thorsen sitte innendørs og nerde om Muhammeds liv og virke som når han setter fyr på koranen i full offentlighet.

Så kan man med rette spørre om dialogmøtet i Drammen hadde noe for seg. Var det klokt? Var det verdt å bruke så mye ressurser på? Vil det føre til økt forståelse, respekt og kunnskap, slik initiativtaker Yousuf Gilani håper på. Eller vil det bare legitimere synspunktene til SIAN, slik blant annet ekstremismeekspert Lars Gule ved OsloMet og tidligere generalsekretær i Islamsk Råd, Shoaib Sultan, har ment.

Det blir neppe noe medlemsrush til SIAN som følge av denne oppvisningen. Etter responsen på Sians Facebook-side å dømme, er meningene mildt sagt delte om hvor lurt det var å stille opp til dialog i Drammen. Som en skriver: «Tror dessverre at dette opplegget er et taktisk spill for å kneble SIAN». Andre er mer positive: «Et lite, men viktig steg i riktig retning.»

Gitt skepsisen og kritikken i forkant, er det modig av begge parter å gjennomføre dette møtet. Også møteleder Soltvedt fortjener honnør for å stå rakrygget og makte å holde dialogen på et så saklig og kunnskapsbasert nivå det var mulig å få det, gitt det polariserte utgangspunktet.

Det ble tydelig for de fleste som så møtet, at dialogen har mange forbedringspunkter. Deltakerne snakket ofte forbi hverandre, og der Sians representanter ville snakke om islam som samfunnsproblem, fikk de svar på individnivå. Og det blir nærmest absurd å høre voksne mennesker i fullt alvor diskutere hvorvidt Sharia vil erstatte den norske grunnloven. «Dette blir mildt sagt hypotetisk», måtte ordstyrer Soltvedt inn og korrigere.

Dialogmøter flytter sjelden fjell ved første forsøk. I dette tilfellet snakker vi om småstein. Møtet i Drammen opplevdes nok først og fremst positivt for enkeltpersonene som satt på scenen og som har møttes jevnlig i forberedelsene til møtet. Følelsen av å bli hørt skal ikke undervurderes. Derfor var alle enige om at dette ga mersmak og at dialogen må fortsette. Menneskelige møter, der vi fysisk treffes ansikt til ansikt, har nemlig en helt annen effekt på oss enn når vi krangler i kommentarfelt og isolerer oss i hvert vårt ekkokammer.

Derfor hviler det også et ansvar på de som deltok, i å viderebringe erfaringene til sine respektive miljøer, noe som er en langt vanskeligere øvelse.

Om dette møtet vil bidra til et vendepunkt i debatten om islam i Norge, slik Yousuf Gilani håper på, vil tiden vise. Men så lenge det ikke gjør forholdene verre, og så lenge det ikke skaper mer uro og konflikt, er det vel verdt forsøket.

Slik sett kan arenaen som er skapt i Drammen, og som bygger på en lang tradisjon med dialog og brobygging i vår region, og på kunnskap som universitetet har utviklet, være et viktig skritt på veien.

Mye må tas tak i videre, blant annet å tørre å snakke om de vanskelige tingene, kvinnesynet i islam for eksempel, og inkludere andre og flere stemmer i dialogen.

Ja, dialog kan som form oppleves litt kjedelig, fordi konfrontasjonene og temperaturen uteblir. Men hvis Drammen kan få varemerke som dialogens hovedstad, så er ikke det en dum merkelapp å få. Det motsatte er alltid verre.

Les også:


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags