Da regjeringen fikk omikronbølgen i fanget før jul, fikk vi også et raskt gjensyn med paletten av kjente smitteverntiltak.

Men meteren, rødt nivå i videregående skole, karanteneregler og ikke minst den nasjonale skjenkestoppen har møtt en mye sterkere motstand nå enn det koronarestriksjonene gjorde for et drøyt år siden. Ikke så rart, og på høy tid.

De helsemessige og smittevernfaglige forutsetningene var annerledes i fjor, og året før. Derfor var også toleransen og aksepten for inngripende tiltak høy. Men det virker som om regjeringen Støre med helseminister Ingvild Kjerkol i spissen ikke helt har tatt det innover seg at nye forutsetninger, blant annet vaksiner og at vi har å gjøre med et mindre farlig virus, krever nye strategier. Det handler om å svare ut tydelig hvilke forholdsmessighetsvurderinger som er tatt og hvilke kost-nytte-vurderinger som gjort, slik den oppdaterte smittevernloven av 2019 krever.

Når folk føler at byrdefordelingen blir skjev, når hele næringer som fra før har vært stengt ned i lange perioder, må stenges ned enda en gang, uten at man forstår begrunnelsene, så faller også tilliten til myndighetene. I fjor høst falt den dramatisk, ifølge Helsedirektoratets befolkningsundersøkelser.

– Det er større grunn til å være solidarisk med dem som rammes av uforholdsmessige tiltak enn dem som nå blir alvorlig koronasyke, oftest fordi de ligger tynt an fra før eller er uvaksinerte. Når fellesskapet rigges ned og folk blir bedt om å holde seg hjemme, er det noen som taper mye mer enn andre, uttalte nylig lege Elisabeth Swensen til Morgenbladet, og mener at vi må bort fra et syn på ethvert koronadødsfall som et nederlag.

Hun peker på noe helt vesentlig om hvordan pandemien ikke er en statisk tilstand som for hver ny bølge må møtes med den samme krigsutrustningen. Snarere er den hele tiden i bevegelse, og hensynet til smitte, dødelighet og kapasitet i helsevesenet må vektes og begrunnes opp mot hvilke belastninger smittevernregimet har på den enkelte og folkehelsen. Det betyr at gårsdagens koronarestriksjoner ikke nødvendigvis er riktige nå, og i alle fall ikke fremover.

Det er jo et paradoks at den viktigste begrunnelsen for nedstengning i disse dager, nemlig overbelastning på helsetjenesten, særlig i kommunene, nettopp er forårsaket av det strenge karanteneregime. Derfor er det klokt når helseministeren varsler at hun vil lempe på det.

Det er også et underkommunisert faktum at måneder og år med nedstengning setter oss i dyp immunologisk gjeld. Immunforsvaret er ikke like godt trent og står derfor dårligere rustet overfor forkjølelsesvirus og influensavirus. I fjor høst gjorde det seg for eksempel gjeldende med en stor økning i RS-virus og ulike forkjølelsessykdommer.

Og ifølge helsepersonell var det dette og ikke korona som førte til mest død og press på sykehusene.

I byer som Drammen, som har vært rammet av harde nedstengninger i snart to lange pandemiår, har dette gått hardt ut over barn og unge, kultursektoren og restaurant- og utelivet. NårNæringsforeningen og utelivet i Drammen ber på sine knær om hjelp fra ordføreren om å bruke sine kanaler for å lette på tiltakene, så er også det et signal om at det alvor.

Vi vet ennå ikke alt om kostnadene dette og andre virkninger av nedstengningen har medført for den totale folkehelsen, noe Støre og hans regjeringen bør hente inn kunnskap om så raskt som mulig.

Når han entrer pressekonferansen senere denne uken, er det med store forventninger. Ikke bare til at skjenkestoppen må lempes og rødt nivå i skolene må oppheves. Oscar Mat og Vinhus i Drammen har allerede varslet at de åpner restauranten mandag 17. januar etter signalene som har kommet fra regjeringshold de siste dagene.

Samtidig ligger det en forventning om at regjeringen forteller oss hvilken strategi de har for hvordan vi skal leve med koronaviruset. Om hvordan helsemyndighetene skal ta de verste toppene, som et hvilket som helst influensavirus, og hvordan de skal vekte risiko og ruste helsevesenet for å håndtere dette. Det er det som er godt smittevern, og det må på plass ASAP.

LES OGSÅ: