Å bevege seg til fots på gater og torg har blitt for ekstremsport å regne etter uker med snø, som har gått over i sludd, så underkjølt regn, og temperaturer som ikke klarer å bestemme seg om det er vinter eller vår.

For dette er den nye vinternormalen. Det blir ifølge klimaforskerne mer nedbør, og mer av det de kaller nullgraderspasseringer. Det vil si at temperaturen passerer frysepunktet for etter bare noen timer eller dager å gå over til varmegrader. Det betyr glattere føre, mer is – og flere beinbrudd.

Det er bare å polstre hofter og håndledd, for menneskekroppen, og menneskesinnet for den saks skyld, er ikke skapt for denne nye istiden. Særlig når kommunen og fylkeskommunen ikke virker å være sitt strø- og brøyteansvar bevisst. Eller beveger kommunens folkevalgte og ansvarlige byråkrater seg så lite til fots at de ikke vet hvor ille det er?

For dette rammer først og fremst de som forsøker å gå på beina, enten de skal over Mjøndalsbrua, som fylkeskommunen glemte å brøyte. Eller på Strømsø torg, der smelteanlegget ikke har virket på år og dag, og som politikerne har vedtatt å skru av for å spare strøm. Det samme gjelder Bragernes torg, der politikerne har funnet ut at de kan spare penger ved å skru av anlegget som gjør det mulig å bevege seg normalt.

Her er sitat fra vedtaket i økonomiplanen for 2021-23: «Gatevarmen slås av (...). Dette vil gjøre deler av Drammen sentrum noe mindre attraktivt for gange og sykkel, men vil gi tilfredsstillende kvalitet».

Jommen sa jeg tilfredsstillende.

Det er altså slik man nedprioriterer den svake part på veier og torg i Drammen? Og dermed gjør det nesten umulig å velge å gå eller sykle.

I skarp kontrast til målene i samme økonomiplan for 2021-23: : «Ved utlysning av nye brøytekontrakter skal fokus på brøyting av alle gang- og sykkelveier styrkes betraktelig».

Utenfor en av Østlandets største og viktigste kollektivknutepunkt, Strømsø torg, der det passerer rundt 6000 mennesker hver dag, er det bare så vidt strødd, og så speilblankt at folk nærmest konkurrerer om de få gruskornene som finnes.

Til sammenligning meldes det om isfrie tilstander utenfor Oslo S og store deler av Oslo sentrum. Her prioriteres altså de som kommer til fots. Selv var jeg på Maxbo i Lier en kveld, der det var langt bedre strødd enn utenfor regionens viktigste kollektiv- og pendlerknutepunkt.

Samme dag kunne Drammens Tidende nok en gang melde om at fylkeskommunens entreprenører hadde glemt å strø en undergang ved Brandengen barneskole. Er det mulig? Det var så glatt at åtte år gamle Maja skled og havnet på legevakta. Og hun er ikke alene. Det meldes om hektiske tilstander på legevakta på grunn av glatta.

Og utenfor legevakta er det visst minst like ille, der det meldes om at folk faller og slår seg både på knær og skuldre.

Mange eldre tør ikke gå ut slik sentrumsgatene ser ut nå. De som likevel våger seg utpå glattisen har til tross for brodder på skotuppene og en sterk psyke, et svare strev med å forsere isvullene på fortauet.

Forskning har tidligere vist at mange eldre ikke tør å gå ut og blir isolert når det er glatt, eller mye snø. De er redd for å falle og etterlyser bedre brøyting. De aller fleste fallulykker som rammer eldre, skjer om vinteren, og koster nok samfunnet like mye eller mer enn de kronene kommunen sparer på å skru av smelteanlegget.

På spørsmål fra NRK om man ikke bare må innse at vinteren er vanskelig hvis man er dårlig til beins, svarer forskeren: – Det kan du selvfølgelig si, men det er jo snakk om en prioritering: Hva er det man vil legge til rette for, og hva vil man bruke pengene på? Mange opplever jo at man brøyter for at bilene skal komme fort fram, kanskje litt på bekostning av dem som skal gå. Og det gjelder jo ikke bare eldre, men også de som skal fram med barnevogn eller rullestol.

Det er lett å forstå mange av de Drammens Tidende traff denne uken, som valgte den lille, gule selvkjørende bussen på Bragernes, for å slippe å sette lårhals og håndledd i fare.

Og det er veldig lett å være enig med Jan Petter Andersen (89) i at kommunen er altfor dårlig til å strø. Og å forståmoren til Maja (8), som trodde at barna kunne dra trygt til skolen. – Vi oppfordres til å la bilen stå og la ungene gå eller ta buss, for å unngå trafikkaos ved skolen. Da må kommunen sørge for at barna faktisk kan gå, sier Silje Hansen til Drammens Tidende.

Det er vinter, glatt og vanskelige føreforhold over store deler av landet. Men med de vintrene vi kommer til å få fremover, med mer nedbør, mer skiftende temperaturer og mer is, så må kommunens brøyteregime åpenbart følge etter og endres. Dagens prioritering, der gang- og sykkelveier kommer et godt stykke ned på listen, etter kollektivtraseer og hovedveier, er heller ikke god nok. I dag er det en urettmessig forskjellsbehandling av de av oss som kjører bil, og de som går og sykler.

Konsekvensen av det hele er at flere velger bilen, fordi det er det blir det enkleste og tryggeste. Eller folk går og sykler i veien, noe som i hvertfall ikke er trygt.

I byområder som Drammen, der man ikke er like avhengig av bil som i mer grisgrendte strøk, bør det ikke være vanskelig å heve fremkommelighetsstatusen til de som trenger det mest. Som eldre, rullestolbrukere, foreldre med barnevogn og barn. Egentlig gjelder det oss alle.

Dette er først og fremst et politisk ansvar, som ingen tar. Snarere tvert imot har politikerne i Drammen vedtatt å gjøre det vanskeligere å bevege seg til fots på vinterføre. Det er helt ubegripelig.

Like ubegripelig som at ingen politikere, verken fra den rødgrønne posisjonen, eller fra opposisjonen, gidder å løfte en finger når forholdene er som nå. Hvor er kommunens ledende politikere? Hvor er opposisjonen? Hvor er den ellers så hardtslående Nedre Eiker-trioen i hovedutvalg for teknisk? Og hvor er handelsstanden som stadig frykter for manglende kundegrunnlag?

Det er ikke bare å ta på seg brodder. Det er ikke slik at man bare skal finne seg i å måtte vasse med saltslush opptil knærne. Eller risikere å brekke armer og bein på vei til skolen.

Det er heller ikke slik at trøblete føreforhold er forbigående. Verken denne vinteren eller de neste. Snøen som nå daler ned i store mengder, skal ifølge værmeldingene erstattes med regn og sludd om noen dager, før det igjen blir minusgrader. Og så is igjen.

Folk flest har forlengst skaffet seg brodder. Men de som sitter med ansvaret for veier og torg, enten det er kommunen eller fylkeskommunen, må man også kunne forvente er bedre forberedt på nye og mer krevende tider. En ny istid.