Globusgården må ikke rives. Mitt forslag, som er skissert her, viser en mulig måte å bevare Globusgården slik vi kjenner den og samtidig gi bygget nytt liv.

Ved å bygge en helt ny tredje etasje og i tillegg en ny fjerde etasje utformet som et kuppelbygg vil påbygget fullføre Globusgården.

  • Globusgårdens har helt sentral beliggenhet.
  • Globusgårdens sentrale beliggenhet er alt for verdifull til å skusles bort til boligformål og kontorer.
  • Utforming og plassering av kuppelbygget i østre ende av Globusgården forsterker det svært viktige byplanmessige grepet «Byaksen» mellom Bragernes og Strømsø via bybroen. Kuppelen vil gi bygget et løft.
  • Globusgården er allerede fundamentert for (minst ) tre etasjer og tilkoplet vann og avløp, så en moderat påbygging må kunne foretas uten omfattende gravearbeider og innenfor en rimelig økonomisk ramme.

Jeg foreslår at hele Globusgårdens to etasjer bevares i sin helhet (men dagens bygg bør utvilsomt oppgraderes). Forslaget vil medføre at dagens atrium på bakkenivå, som i dag gir adgang til vareleveranser til butikkene i første og andre etasje kan beholdes men må overbygges.

Sett fra gatenivå ser man i dag knapt byggets tredje etasje. Jeg foreslår derfor at denne etasjen erstattes av en ny tredje etasje som jeg mener bør brukes til et profant, ikke religiøst, kulturhus. I tillegg foreslår jeg et kuppelbygg som en ny fjerde etasje. Også denne bør bli del av kulturhuset. Kuppelen kan romme et planetarium, som kan gi byen enda en turistattraksjon.

LES OGSÅ:

Les også

Fullfør globusen og fyll den med innhold

Hele kuppelen i den foreslåtte fjerde etasje bør også inngå i kulturhuset. Samlet areal for kulturhuset vil dermed omfatte hele påbygget på over 3. kvadratmeter (?) minus en stripe på cirka 50-60 cm langs hele fasaden; se nedenfor.

Kulturhuset bør være uavhengig av politiske eller religiøse interesser eller annet som begrenser byggets brukbarhet. Det bør antakelig organiseres som en stiftelse, uavhengig av f.eks. Drammen Scener, som jo skal drives kommersielt, og bruken bør ikke medføre krav om spiseplikt eller andre kommersielle interesser.

Tegnet Globusgården på nytt: – Det er kommet fram mange forslag, og flere av dem er ikke særlig gode for å si det pent

Kommunen bør, slik jeg ser det, sammen med eierne, bidra til å finansiere påbygget og sikre at leien kan bli overkommelig for brukerne og private frivillige i byen.

Nåværende og kanskje fremtidige leietakere i Globusgården kan gjerne fortsette, uavhengig av etablering av kulturhus-delen. De utgjør et bindeledd til bygget slik vi kjenner det, og minnes det. Dersom universitetet skulle få behov for å ekspandere på bekostning av biblioteket, kan man jo tenke at biblioteket kan «overta» Globusgårdens nåværende lokaler. Samlokalisering med kulturhusdelen vil kanskje være av interesse i en slik sammenheng.

I tillegg til den foreslåtte påbyggingen kan kanskje deler av dagens andre etasje, som ikke ser ut til ikke å være utleid for tiden, helt eller delvis omdisponeres og inkluderes i kulturhuset. Både Folkeakademiet, Senioruniversitetet, amatørensembler, frivillige foreninger og lag, møtearrangører, politiske og kommersielle brukere vil ha behov for et slikt profant kulturhus.

Også byens hoteller vil trolig være interessert i å kunne nytte kulturhuset for møter, kongresser, større selskaper og lignende. Husk også at Globus kulturhus ligger i «tøffelavstand» fra nesten alle byens hoteller og i rimelig gangavstand fra universitetet og biblioteket.

Drammen er en av de større flerkulturelle byene i Norge og det er behov for «nøytrale» møteplasser også for disse gruppene.

Jeg antar også at det at det vil være av interesse for restauranter som allerede finnes i Globusgården og i nærområdene å levere mat for kulturhusets brukere ved behov.

Kuppelmotivet er allerede introdusert på Strømsø torg med den fine fontenen ved stasjonen. Denne vil speile og kommunisere med den mye større kuppelen på Globus kulturhus.

Har ikke vært drift på månedsvis – nå er gatekjøkkenet begjært konkurs

Hensikten med å plassere kulturhuskuppelen i østre ende av globusbyggets tak er at det gir et fokuseringspunkt og fører til at kulturhuset vil synes bedre fra Drammen stasjon, fra broenden og fra bebyggelsen i åssidene på begge sider av elva.

Jeg foreslår at fasaden i hele påbygget trekkes en halvmeter tilbake fra dagens fasadeliv, slik at originaldelen av Globusgården vil fremstå intakt slik vi kjenner det. Tredjeetasjen vil forbli underordnet, sett fra gateplanet mens kuppelen vil synes på lang avstand. Kuppelbygget vil utvilsomt gjøre Globus kulturhus til et varemerke for Strømsø og for Drammen, og plassere byen permanent på norgeskartet.

Drammen har en stolt og lang tradisjon for å bedre sitt omdømme.:

  • Lystgårder fra 1700 og 1800-tallet som heldigvis fortsatt står deri dag.
  • Bragernes kirke flankert av tårnbygningene som er selve bybildet
  • Børsen og Teateret, som alle ble gjenreist etter bybrannen i 1866.
  • Gjenreising og oppgradering av Teateret etter brannen i 1993.
  • Elveparken og Papirbredden med biblioteket og Ypsilon.

Nå har vi en enestående sjanse til å forlenge disse stolte tradisjonene.

Ved å ta vare på og «fullføre» Globusgården slik jeg foreslår, forsterkes byaksen fra Bragernes Kirke og tårnbygningene via den spennende nye bybroen til Strømsø torg.

Globusgården er ikke fredet (ennå). Både riksantikvaren og byantikvaren har ment at den er verneverdig som et tidstypisk bygg fra 60- og 70-tallet, og har også uttalt at Globusgården tåler en varsom til- eller påbygging.

Jeg håper globusgårdens eiere har tatt innover seg hvilken verdi og potensiale den originale Globusgården har, dersom den behandles varsomt og nennsomt.

Byens administrasjon, planetatene, politikere må vare på disse tradisjonene, og gi byen det kulturhuset vi har behov for og fortjener. Det vil sette Drammen og Strømsø på kartet, ikke bare for oss drammensere, men for hele Norge.

Globusgården ligger fortsatt der, «midt i smørøye og rundkjøringa». Den kan nok føles «avvisende» mot torget uten å skape gode byrom mot nabobyggene. Men den ligger fortsatt der, og er del av byens historie, også med gamle og nye leietakere. Gjenbruk er viktig i nåtiden, resursmessig og økonomisk.

Bygget kan i følge Byantikvaren påbygges, forutsatt at det gjøres med respekt, og det mener jeg mitt forslag til påbygg tar hensyn til.

Selv har jeg har ikke ønske om å gå inn på detaljutforming av bygget utover det jeg har skissert over. Endelig utforming, detaljering og byggingen må ivaretas av eierne og deres arkitekter og planleggere. Mitt ønske og håp er at mine innlegg i debatten, også denne artikkelen, kan føre til at flere innser hvor verdifull Globusgården er, og hva den kan bety for Strømsø, Drammen og alle drammensere.

Globusgården er en del av Drammens historie, og må ikke rives.

LES OGSÅ: