Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi som lå så godt an. Meteren var brettet sammen, vi begynte å planlegge sommerferie igjen, og ryddet bort bunkene med munnbind - aldri med tanke på at de skulle komme til nytte igjen så fort.
Helseministeren sa at hun ikke ville være koronaminister (en ambisjon som varte i sånn cirka to minutter). Finansministeren, som savnet sitt smørblide «jeg», ville helst bare råne rundt i hovedstadens gater med den overdimensjonerte pick-upen sin (slikt blir det jo artige medieoppslag av, høhø). Hele regjeringen hadde blikket festet mot framtiden. For der fremme skulle nye arbeidsplasser skapes - «i hele landet vi er så glad i», forskjeller utjevnes og fylker splittes.
Tider skal komme. Tider skal henrulle, synger vi i teksten til Deilig er jorden. Og det så jo så lovende ut. Hele pandemien skulle henrulle, som på moderne norsk betyr å forsvinne, og en ny tid komme: Post korona.
«Det var den pandemien», tvitret Folkehelseinstituttets Preben Aavitsland for liksom å understreke at jobben var gjort. Hallelujah!
Nå kunne vi blant annet se frem til en god gammeldags jul. Ikke minst restaurantbransjen gledet seg til å ta igjen det tapte, for nå var julebordsesongen rett rundt hjørnet. Det lå jo i kortene allerede da daværende kulturminister Abid Raja danset flettene av seg under gjenåpningen i september. Men kanskje burde vi sett faresignalet da han dukket opp i nissedrakt på Maskorama noen måneder senere?
Vi var så nær, så nær – den tradisjonelle julefeiringen, enten den skulle tilbringes alene, med storfamilien eller venner. En jul uten å måtte slå opp på fhi.no for å sjekke hvor mange tanter og onkler det var plass til rundt middagsbordet. Uten angst for at testpinnen skal vise to streker. Uten bekymringer for at snørrbarten til minstemann skjuler en mutant som kan sende bestemor på sykehus, som igjen kan føre til overbelastning på intensiven, som vil gi utbrente sykepleierne, føre til enda mer smitte, som igjen vil gjøre lærere og barnehageansatte syke og engstelige, etterfulgt av nedstengt kulturliv, uteliv, arbeidsliv og næringsliv. Ja, vi begynner å kunne årsaksrekkene nå.
Tider skal komme. Men ved inngangen til årets julefeiring er det omikron som blinker over taket der a jordmor Matja bor. Og med strømpriser på over åtte kroner kilowatten har vanlige folk børi mer ved enn normalt.
Ungene har måttet ta tidlig juleferie, eller «hjemmeskole» som det også heter. Mormor spør pent om vi ikke bør teste oss før vi kommer «hjem til jul», mens de heldigste av oss har fått booster-dose i førjulspresang.
Tider skal henrulle. Heldigvis må man vel kunne si. Men det skjer jo heller ikke av seg selv, noe Støre og hans mannskap er smertelig klar over der de strever i motvind og elendige meningsmålinger.
Kriser må løses her og nå, men ikke minst brukes til å forberede den neste. Og den neste. Og den neste. Det er myndighetenes fremste ansvar, og akkurat denne jula må brukes til å legge planer for hvordan vi skal komme oss ut av, og på sikt leve med, koronaviruset, pluss å fikse et mer rettferdig strømregime.
For tider skal komme. Jula i år blir litt annerledes enn den pleier, men ikke verre enn at moder kan tenne alle lys og vi alle kan håpe at det kommer bedre tider etter dette.
God utradisjonell jul!
LES OGSÅ:
Juleplanene gikk i vasken da smittesporingen ringte: – Får ta en dag av gangen
Her er smitten høyest i Drammen: – Kommer ikke som en overraskelse
