Drammen kommune har sendt Kommunedelplan for Gulskogen Nord ut på høring. Planen foreslår å legge til rette for 2.500 nye boliger mellom Pølsesvingen og Rødgata, elva og jernbanen. På strekningen fra Sundland via Gulskogen Vest og til Pukerud er det i tillegg allerede planlagt for 2.000 boliger, en utbygging som allerede er i gang.

Forutsatt at de planlagte boligene treffer markedet, vil det innebære en befolkningsvekst på 12.000 innbyggere, fra dagens 5.000 til cirka 17.000 innbyggere. Elevtallet i grunnskolen vil kunne øke fra 825 i dag til 2.660 i løpet av 10 til 15 år. Dette gjør Gulskogen til det største utbyggingsområdet i Drammen noensinne. Det er omtrent det dobbelte av Åssiden-utbyggingen på 50- og 60-tallet, tre ganger så stort som Fjell-utbyggingen på 60- og 70 tallet og nær det dobbelte av Konnerud-utbyggingen på 70- og 80-tallet.

Utbyggingen er nesten like stor som 5.000 boliger i Bjørvika, større enn 3.500 boliger på Løren og mer enn det dobbelte av 1.800 boliger i Kværnerbyen. Dimensjonene er nesten vanskelig å forestille seg. Som Gulskogen-beboer ønskerjeg likevel en slik utbygging velkommen. Drammen trenger nye og yngre innbyggere og skattebetalere, som kan motvirke effekten av en kraftig eldrebølge om få år.

Det er miljømessig fornuftig å bygge boliger i gang og sykkelavstand til bysentrum, Gulskogen senter og Gulskogen stasjon. Like viktig er det at Gulskogen er et lokalsamfunn hvor innbyggerne bindes sammen i et fellesskap gjennom skolene og frivillige organisasjoner, og da særlig i idretten. Her møter barn andre barn, barn møter de andre barnas foreldre og voksne møter voksne. Det spinnes en vev av sosiale relasjoner som binder folk sammen i et bydelsfellesskap som nye innbyggere kan inkluderes i.

Den utsendte kommunedelplanen begynner bra. I forordet uttrykkes: «Skole og idrett spiller allerede en viktig rolle i bydelen, og denne identitetsskapende rollen skal videreutvikles og styrkes:»

Og «dett var dett», for å bruke et utrykk fra Rolf Wesenlund. Det står deretter ingenting om hva som kjennetegner Gulskogen som lokalsamfunn, som fellesskap, og det står ingenting om hvordan en kan bevare og videreutvikle et slikt fellesskap når befolkningen tredobles. Siden dette er en kommunedelplan også for de viktigste sentrumsfunksjonene i bydelen, skulle dette ha vært grundig behandlet her.

Idrettslagene er den viktigste sivile og sammenbindende kraften i alle norske lokalsamfunn. Men det lokale idrettslaget er særlig viktig på Gulskogen. Trolig enda viktigere enn for eksempel i Mjøndalen, på Konnerud og i Svelvik. Det er historiske og geografiske årsaker til dette.

I debatter rundt oppvekstspørsmål brukes ofte uttrykket: «It takes a village to raise a child». Det som gjør Gulskogen til en «village» er Strømsgodset IF som breddeklubb. Dette dreier seg ikke så mye om SIF-toppfotball som er en klubb for hele regionen. Så og si alle barn på Gulskogen, og deres foreldre, er innom idrettslaget i løpet av oppveksten. SIF har til og med utvidet sine aktiviteter i et nært samarbeid med skolene gjennom prosjektet «Ekte kjærlighet på Gulskogen». Her dreier det seg ikke om idrett som konkurranse, men om aktiviteter for å mestre, ha det gøy og inngå i et fellesskap. Folkehelseperspektivet er dominerende.

Høringsutkastet til kommunedelplan slår fast at «Idrettsanleggene som ligger i planområdet har i dag underkapasitet og det er stort behov for mer plass til idrett». Dette er noe som også illustreres i en artikkel i Drammens Tidende om idrettslagssituasjonen i bydelen. Dette følges opp i planen med plass til en (liten) fotballbane ca. 600-700 meter øst for Gulskogen idrettspark og klubbhuset til SIF – og derved frakoblet det sosiale felleskap som finnes rundt klubbhuset. En befolkningsvekst på 250 prosent møtes med en økning på 25 prosent på ballflater, lagt på feil sted i bydelen.

Drammen kommune går nå løs på et av landets desidert største transformasjonsprosjekter – i et lokalsamfunn med sin egen identitet og særtrekk. En kommunedelplan for et så stort utbyggingsprosjekt som Gulskogen Nord som helt overser hvordan en kan bevare og utvikle bydelsfellesskapet, holder faktisk ikke faglige mål. Hvis denne planen blir vedtatt uten større endringer og omrokkeringer, kan den bidra til å undergrave de sosiale kvaliteter som er viktig for oss som allerede bor her og som vil være attraktive for tilflyttere som ønsker å bo i et sentrumsnært område med lokalsamfunnskarakter.

På Gulskogen står idrettslaget i en særstilling. Hvis planforslaget vedtas, vil det undergrave idrettslagets mulighet til å ta imot og inkludere de mange nye innbyggerne i bydelen. Vi vil da få en sosialt fattigere bydel og en mindre attraktiv bydel. Her trengs virkelig kloke politikere for å rette opp planfaglig enøydhet og mangel på kompetanse..

LES OGSÅ: