Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Drammens Tidende publiserte for et års tid siden et innlegg forfattet av meg – «Drammen har god retning, men store utfordringer».
Innlegget var basert på kommunens rangering på kommunebarometeret. Der rangeres kommuner etter totalt 10 tjenesteområder og to forhold om økonomi. Statistisk sentralbyrå er viktigste datakilde.
I 2018, før sammenslåingen, var Drammen rangert på 53. plass blant 426 kommuner. Nedre Eiker og Svelvik som 72 og 74. 84 % av landets kommuner ble rangert dårligere enn snittet av de tre. Et bra utgangspunkt, særlig for de to svakeste, vil nok de mene som bryr seg om å høre etter.
Kommunebarometeret for 2021, etter sammenslåingen, havnet Drammen blant de 100 beste, på en 89. plass. Sju plasser ned fra året før. De hadde 75 % av 356 kommuner bak seg. Små endringer på de fleste tjenesteområdene, som for andre sammenslåtte kommuner. Lite å gi ros og lite å slå alarm for to år etter sammenslåingen.
Det kan forventes at kommuner som slår seg sammen leverer dårligere i en periode fordi overgangen til ny struktur krever sitt. Opp imot dette, har mange, også Drammen, levert bedre enn forventet.
LES OGSÅ
Vil ha bystyre – ikke kommunestyre: – Vi bør være stolte av oss selv
«Det kommunen trenger aller minst er den form for mytebasert problematisering og avsporing det legges opp til. Forening for Nedre Eiker bør merke seg dette.», skrev jeg i mitt siste innlegg om saken.
Utrettelige Tor Horgen Ellingsen, leder i foreningen, må etter min mening se det som sin livsoppgave å drive mytebasert problematisering. Hans bastante påstander i innlegget «Hva slags politikere frykter innbyggernes mening?» støttes ikke av Kommunebarometret.
Når 1.449 personer har skrevet under på et krav om en folkeavstemning om at Nedre Eiker kommune skal gjenoppstå, kan det være av interesse å se på et scenario for dette.
Ålesund har vedtatt kommunedeling, har søkt om 237 millioner kroner for en todeling og fått 200 millioner kroner fra staten. Det betyr en egenandel på 16 %. Drammen har 50 % flere innbyggere. enn nevnte Ålesund.
Legges det til grunn at størrelse ikke har innvirkning på hva utskillelse vil koste, og at egenandelen på 16 % står seg, kan det antas at Nedre Eiker vil bli belastet med en egenandel på minst 37 millioner kroner hvis en utskillelse gjennomføres. Det er 3.700 kroner per husstand.
Jeg vil anta at Ellingsens ikke mener at innbyggere i Drammen, Svelvik inkludert, skal ta en andel av denne regningen i tillegg til andre belastninger en utskillelse vil få.
LES OGSÅ
1.449 innbyggere krever: – Folkeavstemning om løsrivelse
For ikke å føre innbyggerne bak lyset, slik jeg mener Ellingsen har en velutviklet evne til, må det spørsmålet som stilles i en folkeavstemning være dekkende for sakens realiteter. «Er du for eller imot at Nedre Eiker skilles ut fra Drammen kommune, eller har du ingen mening om saken? En utskillelse er vurdert å koste 250 millioner kroner, og Nedre Eikers andel er vurdert til 40 millioner kroner.»
Folkeavstemningen i Nedre Eiker ga som resultat at 2.618 (13,5 %) sa ja og 3.266 (16,8 %) sa nei til sammenslåing med Drammen mens 13.543 (69,6 %) unnlot å stemme. «Nedre Eiker sier nei til Drammen», skrev NRK (08.06.16). Faktum: 16.214 (83,1 %) sa ikke nei.
Folkeavstemningen i Hurum om sammenslåing med Asker og Røyken endte slik: 23,4 % stemte for mens 76.6 % ikke stemte for. «Hurum sa ja til sammenslåing», meldte nrk.no (10.05.2016).
Flere debattinnlegg og kronikker
Verken «for» eller «mot» utskillelse vil få flertall blant velgerne i Nedre Eiker når alle velgere teller, fordi de aller fleste vil bruke sin demokratiske rett til å avstå fra å stemme. Alminnelig tolkning: Politikere er valgt for å fatte slike vedtak.
Scenarioet som leder til oppløsning står seg ikke fordi kun et lite mindretall av de stemmeberettigede i Nedre Eiker vil stemme for å ta 15 % av regningen. Staten (les Sp) ville kanskje tatt 85 %.
Det vil sikkert glede Ellingsen at kommunalministeren (Sp) ikke har gitt seg til tross for at kommunestyret i Kristiansand, med stort flertall, har avvist oppløsning og folkeavstemning. Han hører ikke på sin finansminister (Sp), som omsider har forstått at «de økonomiske utfordringene står i kø både for folk og regjering». Dette gjelder også i Nedre Eiker.
Lydhøre politikeres mest tungtveiende begrunnelser for å avvise rådgivende avstemning i Nedre Eiker og avvise kommunedeling:
- Det er ikke i innbyggernes interesse, uansett tidshorisont, at Nedre Eiker skilles ut som egen kommune. Andre oppgaver er mer presserende i en krevende tid.
- Det kan ikke forventes at innbyggerne i Nedre Eiker kan skaffe seg tilstrekkelig innsikt til å gjøre rasjonelle valg eller at en folkeavstemning kan tolkes på en måte som vil få avgjørende betydning i noen retning.
- «Folket vil at lokalpolitikere skal ta ansvar», påpekes det fra forskerhold, og at «mange har nærmest en likegyldig holdning til kommunesammenslåing». (Kilde: Institutt for samfunnsforskning, referert på forskning.no)
«You never get a free lunsj». Heller ikke i Nedre Eiker.
Nyheter i Drammens Tidende
En drøm går i oppfyllelse for Martin (22): – Gleder meg som en liten unge
Halliksaken: Har funnet vipps-overføringer fra hele vårt distrikt
