Gå til sidens hovedinnhold

Hardt ervervede skattekroner går til å sponse kunstnere som bæsjer maling på scenen eller smører mensblod på papir

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2017 ble jeg valgt inn på Stortinget. Det var veldig stort for meg og det er fortsatt nesten uvirkelig å gå inn i det mektige bygget på Løvebakken og ha dette som min arbeidsplass. Da jeg først fikk denne muligheten, var planen å gjøre mest mulig ut av det.

Jeg anser meg selv som en ganske alminnelig gutt fra Hokksund, som i tidlig ungdom aldri trodde jeg skulle bli politiker. Jeg begynte å jobbe i anleggsbransjen som 17-åring og har jobbet fullt i privat næringsliv helt frem til jeg kom inn på Stortinget. Jeg har hele tiden vært politisk interessert, og mye av denne interessen kom av ren frustrasjon over at lover og regler ofte fremstår som ulogisk og uforståelige. Systemene bærer preg av å ha blitt laget av folk som ikke hverken betaler for eller bruker dem.

Jeg tror mange med sammen bakgrunn som meg, automatisk definerer seg bort i fra politikken. Politikere og politiske prosesser oppleves ofte som noe fjernt for arbeidere i anleggsbrakka og deres hverdag. Likevel er det de samme politikerne som styrer mye av hverdagen til disse arbeiderne. Følelsen av at arbeidsplassen din blir styrt av noen som aldri har vært på en slik arbeidsplass, kan være frustrerende. Derfor tror jeg vi trenger flere politikere med mer variert bakgrunn, folk som ikke har levd i det tungrodde systemet hele livet og som kan se ting på en annen måte.

Buskerudbenken - Jon Helgheim

Hver uke skriver en representant fra buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Jon Helgheim fra Fremskrittspartiet.

Kommende uke er det Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet som har ordet.

I Norge er det en løpende debatt om hvor skattenivået bør være, dette diskuteres også ofte ute på norske arbeidsplasser. Men der politikerne stort sett bare diskuterer prosenter på forskjellige skatter, så diskuterer de som betaler denne skatten i større grad hva skattepengene bør brukes til, eller snarere hva de ikke bør brukes til. I den grad politikere diskuterer hva skattepengene skal brukes til, så er det stort sett for å konkurrere om hvem som kan gi mest penger til all verdens gode formål. Dermed sitter norske arbeidstakere igjen å betaler for en lang rekke mer eller mindre uforståelige ting som ikke akkurat øker givergleden.

De fleste er enige at felleskapet skal betale for helsetjenester, skolegang og et nødnett for de som faller utenfor, men vi er veldig langt forbi dette.

Rundt 35 milliarder går til bistand hvert år, uten at vi noen gang har fått noen klare indikasjoner på at denne bistanden hjelper nevneverdig. Undersøkelser viser at nordmenn flest støtter at Norge skal bruke penger på bistand, men nesten alle støtter også at det bør stilles noen krav til mottakerne av bistandsmidlene. Dette er derimot nesten alle politikerne imot, sannsynligvis bare fordi de har lært et eller annet sted at man skal være imot.

Mer fra Jon Helgheim:

Les også

For et lite firma som bygger hus, er det nesten umulig å overholde alle kravene til dokumentasjon

Dermed ser vi stadig saker der tvilsomme regimer som får milliarder av norske skattekroner, opptrer som ansvarsløse, arrogante og hensynsløse ovenfor egne innbygger, sponset av den norske stat uten at noen tør si ifra. Slikt strider mot all sunn fornuft for de fleste arbeiderne på arbeidsbrakka.

Rundt 24 milliarder går til kulturformål hvert år. Jeg vil tro at de fleste innbyggerne støtter at noen kroner går til å opprettholde tilbud som vi av og til nyter godt av. Det er for eksempel ikke alle teateroppsettinger som er mulig å få til å gå helt av seg selv. Men vanlige folks forståelse stopper ganske sikkert lenge før hardt ervervede skattekroner går til å sponse kunstnere som bæsjer maling på en scenen eller smører mensblod på papir.

På et eller annet merkelig vis har en veldig snever gruppe klart å styre flerfoldige millioner inn i et system der politikerne ikke lenger har kontroll på hva pengene brukes til. Kunsten skal være fri sier de, og politikerne har latt seg lure og lar de være i fred. På denne måten spyttes skattebetalerne i ansiktet i form av at hundrevis av millioner går til kunstprosjekter ingen, og da mener jeg absolutt ingen har bedt om.

Det er flere områder der politikerne har laget regler som knapt noen finner fornuftige. Skal du kjøpe eller selge tobakk eller alkohol i Norge, gjelder det å følge med i timen. Det er sannsynligvis et stort flertall i Norge for at slikt salg skal skje i ordnede former, men dagens ekstreme system har liten nytte. For det første har vi gjort det så dyrt å kjøpe disse varene i Norge, at vi livnærer en hel landsdel i Sverige med grensehandel. Disse arbeidsplassene kunne vi hatt god nytte av selv, men det kommer visst i andre rekke.

Regelverket er så strengt at det nesten er umulig å overholde. Ikke bare er det ulovlig å reklamere for alkoholholdige drikker, men dersom en barmatte ligger med emblemet til bryggeriet slik at det kan leses riktig vei for kunden, så er det brudd på loven. Det samme er det dersom et bryggeri illustrerer med et bilde hva de lager i sitt bryggeri, eller en leverandør av sigarer skriver på sine nettsider at han leverer sigarer. De fleste forstår at det ikke er slike ting som avgjør hvor store skadevirkninger tobakk og alkohol får, men likevel har politikere klart å innføre slike regler.

Vi har mye bra i vårt samfunn, men det er også mye som bør ryddes opp i. Vi har i for lang tid hatt en stor overvekt av politikere som ønsker å regulere og styre over ting de nødvendigvis ikke har noe greie på. Jeg har tro på at folk flest er best i stand til å ta vare på se gselv. Jeg har lært mye av de tre første årene på Stortinget, og siden det fortsatt er mye å ta tak i, så stiller jeg til valg igjen.

Flere innlegg fra Buskerudbenken:

Les også

Høyre har i sju år latt arbeidsfolk, barnefamilier og pensjonister få beholde mer av sine egne penger

Les også

Jeg spiser heller fire poteter og en kjøttkake, i stedet for dagens mote som er en potet og tre kjøttkaker

Les også

For bestefar var politikk korrupsjon og egoistisk maktfokus. For meg er det helt annerledes

Les også

Hvaloljen i Sørishavet ga oss rikdom i 60 år. Fossiloljen har gitt oss rikdom i nye 60 år. Men hva nå?

Kommentarer til denne saken