Hei, la oss stikke ut, ut på fjorden, ta ferja og bare …

Av
DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Fra Drammens Tidendes lokaler ved enden av bybrua ser vi ut over Drammenselva. Og vi legger merke til at en endring er i ferd med å skje.

At elva ble renset og alt ble så flott langs elvebredden, ligger tross alt langt tilbake i tid. Men det er først nå vi virkelig opplever at folk endrer vaner. Aktiviteten er i ferd med å ta seg opp. Det er flere båter enn tidligere, både lokale og besøkende. Det er flere i kajakk. Det er flere som bader – og som gjør det på stadig nye steder i elva.

Det har tatt tid før vi har merket endringen. Men dette er bare starten. Om ti år kan det hende vi med rette kan kalle oss en elveby, med flere restauranter, småbåtbrygger, marina, badebrygger. Om ti år kanskje brygga i Tønsberg må se til Drammen for inspirasjon. Kanskje har vi til og med fått badestrand på Strømsø. Dersom vi snart begynner å snakke om ideer, visjoner og ambisjoner.

Det er på høy tid at Drammen tenker høyt og tar nye kreative svømmetak om hva vi egentlig vil med elva og fjorden, til beste for utviklingen av hele regionen. Drammen har tross alt oppvoksende slekter som aldri har opplevd noe annet enn ei ren elv.

Derfor er det spennende når ti av byens største eiendomsutviklere lanserer den ambisiøse ideen med elektrisk ferje mellom Drammen sentrum, Engersand, Glassverket og det nye sykehuset. Med ideer for utvidelse til 15 stoppesteder i Drammen og Lier, handler det om langt mer enn at de selv ønsker å utvikle boliger utenfor Drammen sentrum.

Ferjeforbindelse handler om å gjøre byen mer attraktiv, for oss som bor her, som kanskje vil flytte hit – og for besøkende. Ikke minst vil det være et bidrag i debatten om hvordan Drammen skal kunne nå klimamålet om nullvekst i utslipp – uten å måtte innføre bompenger.

Forslaget er ikke nytt. I 2017 lanserte Arbeiderpartiets Arve Vannebo og Masud Gharahkhani et lignende forslag. De pekte på at Drammensregionen har store utfordringer når det gjelder transport. Derfor tok de initiativ til å ta Drammenselva og fjorden i bruk som et raskt og miljøvennlig alternativ som kan bidra til å avlaste et hardt presset veinett.

De fikk støtte av Trond Åsheim i Union Eiendom, som spurte: «Hva venter Drammen på? Drammen kan ikke kalle seg en fjordby før vi får en båtforbindelse.»

Når det gjelder ferje-forslaget forplikter de ti utbyggerne seg til å ta kostnaden med å betale for en utredning. Det er vel og bra. Men de må nok også se for seg å bidra i et spleiselag av større størrelse, dersom forslaget skal kunne realiseres. Dette er store, tunge aktører som har tjent sin rikdom på eiendom, og som trolig har kapital og vilje nok til å bli med på mer enn en utredning.

Både på Union og ved Bragernes strand kom noen av de viktigste grepene som er gjort for fellesskapets beste til gjennom et spleiselag mellom kommune, utbyggere og andre aktører. Den type spleiselag bør gi lærdom også til framtidige samarbeid om utvikling av byen.

Men hva vil ferje bety for bysamfunnet, bortsett fra å være reisevei for pendlere? Arkitekt Ole Wiig har flere ganger tatt opp det store behovet Drammen har for flere bruer, fordi elva splitter sentrum. Han mener fremtiden må inneholde flere bruer som knytter sammen viktige byrom og aktiviteter, samt historiske og urbane kvaliteter.

Mye av dette kan han ha rett i. Men ferje kan være mindre statiske og mer funksjonelt enn ei bru. Og gi mer liv til elva og større opplevelser.

Drammen har ikke utviklet noen bevisst holdning til hva det betyr å kalle noe for elvebyen. «Elvebyen Drammen» ble lansert som et slagord, men er mest kjent som to slitne skilt som har hengt langs bilveien inn til sentrum.

Det kan vi endre på. Så la oss snakke mer om det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags