Helt grei allsangkonsert

Laster avstemning...
Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Roxettes fabelaktige popslagerparade ble tidvis sunget bedre av publikum enn en sittende Marie Fredriksson, som hadde lite stemmekraft igjen på særlig uptempolåtene.

DEL

DRAMMEN: Og scenelyden var så lav at det ofte var vrient å høre hva som ble sunget og sagt hvis man sto langt bak festivalområdet.

Heldigvis hadde ikke duoens evigunge låtskriver Per Gessle (56) tapt seg, verken som vokalist eller gitarist, og han serverte de mange tusen publikummerne 15 hits i flotte versjoner som lå tett opp til originalene fra 1988-2011.

Roxette begynte med de allsangvennlige «Sleeping In My Car», «The Big L.» (der L-en står for Love) og «Stars» fra 1999, som var slutten på Halmstad-duoens 11 gylne år. «She's Got Nothing On (But The Radio)» var eneste låt vi fikk fra comebacket i 2011.

Låt nummer fire, «Spending My Time», var den første der vi merket at 57-årige Marie Fredrikssons stemme er svekket av sykdom. Hun stoppet brått å synge, men publikum dro heldigvis sangen i gang igjen. Hun trengte tydelig hjelp av en kvinnelig korist på gromlåter som «It Must Have Been Love», «Listen To Your Heart» og «Fading Like A Flower (Every Time You Leave)». Best var hun på kveldens eneste ikke-hit, balladen «Watercolours in the Rain» (fra 1991-albumet «Joyride»), som ble vakkert framført solo med bare piano som komp.

«Dressed For Success» og «Dangerous» ble framført sammenhengende, ettefulgt av bursdagssangen for Roxettes suvenirselger Bosse og den fantastiske «Joyride», akkompagnert av gule og blå ballonger. Siste ekstranummer var låta som ble et internasjonalt gjennombrudd for Roxette i 1989, «The Look». Enorm allsang fra publikum gjorde avslutningen til en fest!