Vi leser stadig om personer som oppdaget alvorlig sykdom ved en tilfeldighet eller noen som ikke fikk den behandling de trengte på grunn av feil eller mangler i helsevesenet. Det er sjelden vi leser om pasienter som har mottatt for mange helsetjenester.

Det vi gjerne hører om, er at det er for lange helsekøer.

Men hvorfor blir køene lange? Og trenger egentlig alle å undersøkes med MR?

Det gjøres mye bra i det norske helsevesenet. I 2021 ble Norge rangert som det landet med best helsetjenester til sin befolkning, tett fulgt av Nederland og Australia. Likevel har også norsk helsevesen flere utfordringer og det er rom for forbedringer.

Helsekøer er en utfordring. Ventetider for en MR-undersøkelse på sykehus i Norge er ofte lang (opptil 30 uker). Flere private aktører tilbyr også denne tjenesten, men også her er det ventetid (1-6 uker) og forbruket er høyt. En gjennomgang av tall fra helsedirektoratet viste at det i Norge ble gjort mer enn 61.000 polikliniske MR-undersøkelser i 2019. Lange køer er problematisk når pasienter som virkelig trenger en viktig undersøkelse, blir gående lenge å vente.

En stor undersøkelse gjort av forskere ved NTNU fant ut at hele 84 ulike bildeundersøkelser (deriblant 18 ulike MR-undersøkelser) ikke bidrar til bedre oppfølging og behandling for enkelte pasientgrupper. Enten går problemene over av seg selv, eller så vil ikke MR-resultatet føre til endret behandling da legens kliniske undersøkelse allerede har avdekket hva problemet er.

Datteren til John Ivar ble utsatt for et seksuelt overgrep på skoleveien: – Kommunen har sviktet totalt

Videre vil enkelte MR-undersøkelser kunne gi feil informasjon eller forsinke veien mot effektiv behandling. Pasienter som venter på disse unødvendige undersøkelsene, står i samme kø som de som virkelig trenger undersøkelser.

I et samarbeid mellom to av de største private tilbyderne av MR-undersøkelser, Aleris røntgen og Unilabs Norge, og NTNU, ønsker man å ta tak i problemet med unødvendige undersøkelser. Aleris i Sandvika og Unilabs i Drammen er først ut og i mai starter et prosjekt med mål om riktigere bruk av MR-undersøkelser av hode, korsrygg og kne.

Om en lege, kiropraktor eller manuellterapeut henviser til en MR-undersøkelse som gjennom «Gjør kloke valgkampanjen» er anbefalt å unngå, vil radiologene (lege spesialisert i bildediagnostikk) ved de private røntgeninstituttene returnere henvisningen. Det sendes da et returbrev som inneholder en forklaring på hvorfor undersøkelsen ikke kan gjennomføres. Samtidig oppfordres det til dialog mellom henviser og radiolog om den aktuelle pasienten, dersom henviser allikevel mener undersøkelsen vil være nyttig. Etter sommeren vil prosjektet rulles ut til røntgeninstitutter i resten av landet.

Herjet med OL-ringene i Drammen: – Sånn kan vi ikke ha det

Forskerne ved NTNU har intervjuet flere leger og vet at mange fastleger kvier seg for å la være å henvise til MR-undersøkelser da pasienter vil kunne føle seg avvist dersom de får nei. Derfor er det viktig å poengtere at det i prosjektet kun vil være henvisninger til undersøkelser som man vet ikke tjener pasienten som returneres – og med gode faglige begrunnelser.

Det betyr at de som for eksempel får et «nei» til en MR-undersøkelse av ryggen, kan være trygge på at undersøkelsen ikke vil være til nytte for dem. I tillegg kan de tenke at neste gang de virkelig trenger en undersøkelse, vil ventetiden være kortere, da det er færre unødvendige undersøkelser i køen foran dem.

Om prosjektet lykkes i å redusere unødvendige og potensielt skadelige undersøkelser, vil det kunne frigjøres ressurser til de pasienten som virkelig har nytte av en MR-undersøkelse. Det vil si at de som virkelig trenger undersøkelse og behandling, vil kunne komme raskere fram. Ventetiden blir kortere og helsetjenesten blir bedre.

LES OGSÅ: