Debatten om bomring blusser nok en gang opp igjen, med målsetting om en ambisiøs samferdelsfinansiering som skal tilfredsstille både næring og tilflyttere.

Likevel er det forunderlig at premissene for avtale og hva det faktisk betyr ikke diskuteres i større grad.

Statens rammer per i dag sier tydelig at premisset for en byvekstavtale er nullvekst i biltrafikk, noe Drammen har levert på og viser at vi kan levere på. Hvis det er slik at statsråden fra Arbeiderpartiet er av den oppfatning at dette ikke er et premiss staten forholder seg til, og at det herfra og fremover er et krav om bompengering, så må statsråden rette seg opp i ryggen, leke stor gutt og si ting som de er.


Likevel er det ikke problemfritt å innføre bomring om man som politiker faktisk prøver å være litt konsekvent. Dette kan ikke bare være jakten etter ekstra penger slik det kan virke som fylkesordfører Roger Ryberg prøver på mens han sklir ut av sitt politiske ansvar og inn i de fylkeskommunale historiebøkene.

Skattelegging av innbyggere vedtas av staten, og kommunen kan selv regulere kommunalskatten. Dette er som regel ikke et tema da flertallet av norske kommuner må ta ut maks kommunalskatt for å få hjula til å gå rundt.

Så har norske kommuner sett muligheten for å få inn mer penger og staten har sett muligheten for det samme uten å ta ansvar for å øke skattetrekket selv.

Vi lager finansieringspakker sa de!

Da må vi se på hva en bomringpakke i modell Buskerudbypakke 2 er. Det er en generell inndriving av penger på grunnlag av at du benytter en eller annen form for kjøretøy, dette gjelder og kollektivselskapet, alle betaler, og dermed også den som kjører buss. Vi kan derfor anta at minimum 90 prosent av befolkningen i et slikt konsept vil betale en form for brukerfinansiering. Da er det rimelig å si at det er en generell avgiftslegging for produksjon av fellestjenester på linje med hva staten gjør ellers. I disse pakkene har alle forvaltningsnivåer, kommune, fylke og stat sett sitt snitt til å dytte inn alt de ønsker seg og finansiert alt med lån i påvente av at fellesskapet skal betale med avgiftsbetaling. Les ekstra skatt.

Brukerbetaling gjennom slike pakker er etter min mening ekstra skattelegging for å utvide lommeboka som betjener den politiske ønskelisten. Og den har ingen begrensninger. En politisk jukseløsning på det som i realiteten er et inntekts- og forbruksproblem i den norske staten, fylket og kommunen.

Les også

Slutt med det politiske narrespillet: Si ja til bompenger


Prosjektfinansiering av enkeltveier får stå for seg selv og opphører når betalingen er gjort. Bomringgalskapen har ingen slutt da den har flere funksjoner. Den regulerer ned bruken, i hovedsak på grunn av økonomiske muligheter til den enkelte innbygger, og den er kapitaldrivende for finansiering av annen moro.

Så herr statsråd, spill nå med en kortstokk som kun har 52 kort og fortell oss drammenspolitikere hva som er betingelsene for å få en byvekstavtale.

For vi sier nei til bomring og du sier ingenting og vil ikke sette deg ved bordet. Det er langt mindre enn hva man forventer av voksne mennesker.