DRAMMEN: Hilal Kømurcu går inn i blokka og viser det felles vaskerommet der et lite knippe vaskemaskiner deles av beboere fra 36 leiligheter. Alle må forholde seg til sin tildelte dag og tid for å vaske klær i løpet av uka. Alle tar også samme heis når de skal inn og ut av leilighetene.

Blokka reiser seg ni etasjer høy og har fire oppganger.

– Det er en del felles berøringspunkter her. Her er det heis, fellesvaskeri,dører som skal åpnes og lukkes. Det er 144 leiligheter i hver av disse blokkene, sier Kømurcu.

43-åringen er aktiv nestleder i styret til Drammen og omegn Tros- og livssynsforum og sitter i styret til Buskerud Innvandrerråd. I tillegg er hun aktiv pådriver for å få ut koronainformasjon til den hardest rammede bydelen i Drammen gjennom Koronavakten.

Saken fortsetter under bildet.

Hun er født og oppvokst på Fjell, og bor selv i en av blokkleilighetene sammen med mann og tre barn i grunnskolealder. Fjell er en del av hennes identitet, og hun kunne ikke tenke seg å bo noe annet sted.

144 leiligheter i en blokkadresse

Familien har klart seg uten å bli smittet, men under den tredje bølgen har bydelen virkelig blitt satt på prøve. En ting er at smitten har rammet uforholdsmessig hardt, en annen ting er det stigmaet som beboerne opplever som et stempel.

Det er på det rene at innvandrerbefolkningen er hardere rammet enn øvrig befolkning. Både når det gjelder antall smittetilfeller og mer alvorlig sykdomsforløp.

Folkehelseinstituttet har i sine undersøkelser hittil konkludert med at trangboddhet, yrke og sosioøkonomisk status i liten grad forklarer denne overrepresentasjonen.

– Men når du ser på denne blokka og du vet at det er 144 leiligheter her, og sammenligner med et langt større område på Konnerud som inneholder 144 eneboliger, da tenker jeg det forteller litt om hvorfor det var blodrødt på Fjell i den tredje bølgen, sier Kømurcu.

Der Konnerud skiller seg ut med minst smitte i Gamle Drammen, er Fjell soleklart på topp. Begge bydelene ligger litt unna sentrum, men de kunne ikke vært mer forskjellige.

  • Der Konnerud og Skoger Vest som kommunedel har høyest medianinntekt, har Fjell lavest.
  • Fjell har også lavest andel høyt utdannede i alderen 30 til 39.
  • Og de er den bydelen med høyest innvandrerandel i Drammen (68 prosent).

– En annen boform

– At den kommunedelen er overrepresentert på smitte må ses opp mot at kommunedelen også har en høy innvandrerbefolkning, sier kommuneoverlege John David Johannessen til Drammens Tidende. Han viser her til at innvandrere er overrepresentert på statistikken, men at årsakene til hvorfor det er slik fortsatt er uklare.

– Dette er ikke unikt for Drammen, men gjelder også i andre byer. Vi har egentlig ikke noe klokere å komme med enn det Folkehelseinstituttet har kommet fram til, sier Johannessen. Han er likevel enig med Kømurcu i at boforholdene må spille inn.

– Det er ikke bare en helt annen befolkningssammensetning på Fjell, det er også en annen boform. Mens det er mange blokker på Fjell er det i stor grad eneboliger på Konnerud. Og når du deler heis, vaskekjeller og oppgang har du flere risikopunkter i hverdagen enn om du bor i enebolig.

James Godbolt er professor i historie ved USN. Han har forsket på innvandrerne i Drammen, og kom også ut med boken «Nesten norsk» i 2020.

Kjedemigrasjon

– Stakkars Fjell. Bydelen har fått på pukkelen for både det ene og det andre i årenes løp, sier han. Historikeren forteller at den fysiske blokkutbyggingen på slutten av 60-tallet var et svar på behovet for boliger. Den gang representerte blokkene en materiell levestandardsøkning for drammenserne som flyttet opp i leilighetene.

I løpet av 70-tallet kom det stadig flere arbeidsinnvandrere til Drammen. Og etter hvert ble Fjell et populært sted for ulike grupper.

– Det er jo et kjent fenomen i migrasjonsforskning at folk fra samme grupper flytter etter hverandre. Og her skjedde en kjedemigrasjon innenfor Drammen, noe som ga en forsterket effekt, sier Godbolt.

Arbeidsinnvandrere fra eksempelvis Pakistan og Tyrkia samt flyktninger fra Vietnam og Chile var blant dem som bosatte seg her på 70- og 80-tallet, og senere skulle mange andre nyankomne fra andre land finne veien hit.

I dag er hele bydelen rustet opp etter krafttaket med Fjell 2020. Det har gitt en helt ny barneskole og nye attraktive uteområder. Det er imidlertid også kjent at det er en bydel som mange også flytter fra.

– Undersøkelser viser at det er stor mobilitet på Fjell, og det har også vært sagt at det er et problem at folk er der en kortere periode før de prøver å finne noe bedre, sier Godbolt.

– Stigmatiserende

For Hilal Kømurcu er imidlertid Fjell en del av hennes identitet. Hun vokste opp her og likte det sosiale livet og det enorme tilfanget av jevnaldrende. Etter å ha bodd et par andre steder i Drammen i voksen alder, valgte hun flytte tilbake til bydelen. Her har barna et lite steinkast å gå til skolen og fotballbanen, kort vei til besteforeldre og enormt tilfang av jevnaldrende.

– Når jeg leser i avisene om Fjell føles det som om det handler om et annet sted. Det er stigmatiserende, akkurat som bruken av ordet innvandrersmitte. Og det er nok fortsatt en viss skepsis fra andre overfor Fjell, sier Kømurcu.

For henne representerer imidlertid bydelen noe helt annet. Hun er klar på at skolen, med sine mange tiår med integreringserfaring har en helt enestående og unik kompetanse i Norge.

– Samholdet på Fjell er også helt unikt. Barna kjeder seg aldri, og det er trygt og godt her oppe, sier 43-åringen.

Hun er like fullt klar på at smittesituasjonen har vært en utfordring og preget bydelen, spesielt under den tredje bølgen. Nå har smitten gått ned i Fjell i takt med resten av Drammen. Fra å være oppe på et nivå tilsvarende 2.400 smittede over 14 dager (regnet som om det var 100.000 beboere på Fjell) er dette tallet nå nede i 341.

Fronter vaksinen

Hilal Kømurcu er tydelig på at folk tar smittevernet på alvor i hennes bydel, men understreker viktigheten av å fortsette med dette. Hun er aktiv i informasjonsarbeidet, og ivrer også for at folk skal ta vaksinen.

Selv fikk hun vaksinen torsdag formiddag denne uken. Hun har en autoimmun sykdom og tilhører derfor gruppe sju (18 til 44-åringen med underliggende sykdommer) i FHIs vaksinekø.

Saken fortsetter under bildet.

Familien Kømurcu har testet seg flere ganger, og Hilal ønsker også å promotere vaksinen for sine medborgere på Fjell. Hun ønsket også at Drammens Tidende skulle være med da hun fikk satt sin første dose med Pfizer, nettopp for å ufarliggjøre vaksinen.

– Dette må vi gjøre for at vi snart kan begynne å leve livene våre igjen så normalt som det lar seg gjøre, sier hun.

Pandemiens delte by - slik rammet smitten skjevt

Bare Oslo og Bergen har hatt flere koronasmittede innbyggere enn Drammen.

Snaue fire av 100 drammensere har blitt smittet siden mars 2020.

Men forskjellene i smittetrykk er enorme avhengig av hvor du bor i kommunen.

Innvandrerbefolkningen er spesielt hardt rammet, og FHI har fastslått at utenlandsfødte er betydelig overrepresentert både i smitte og antall innleggelser på sykehus.

FHI kan ikke gi et klart svar på hvorfor det er slik. Samtidig konkluderer de med at dette i liten grad kan forklares med trangboddhet, yrke eller sosioøkonomisk status.

Drammens Tidende vil i en serie artikler se på hvordan smitten rammer ulikt, og hva som kan være årsakene til de store forskjellene.

Har du tips til noe som kan være med å belyse temaet? I så fall kan du sende tips til oyvind.schou@dt.no.

Har du et sensitivt tips kan du kontakte oss gjennom vår krypterte tipsportal. Her kan du også kommunisere med oss anonymt.

Kryptert tipsportal finner du her (Kopier teksten og lim den inn i nettleseren for å sikre mot logging): https://dt.whistleblowernetwork.net