Gå til sidens hovedinnhold

Historia til Drammen viser at det går an å snu mørke skyer. Til lands og til vanns

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Drammen har et nytt positivt rykte. Fra «bedre med en dram i timen enn en time i Drammen» til Elvebyen. Mange har hatt en finger med i denne utviklinga

Jeg har dvelt over det. Åssen har’e blitt sånn?

Da jeg vokste opp - på Åssia - hadde jeg ikke noe forhold til byen. Var der 17. mai. På innebadet på høstdager. Og på isbaren. Etter klesinnkjøp med muttern. Mye på Marienlyst. Så på SIF. Og Skiold, Drafn og Ballklubben. Mot Åssia. Så var det Marienlystbadet. Om sommer ’n. Der bodde vi. Etter hvert blei det kino. Saga, Snorre og Palass. Og Dickens, Park og Blix. Det en annen historie.

På Åssia hadde vi folket, gata, banen, travbanen og skauen. Det var mer enn nok til en lykkelig oppvekst. Det Åssia og Drammen har - som ikke vi hadde - er ei rein ælv. Vi hadde ei ælv så full av dritt og møkk at vi kunne gå tørrskodd over til Gursken. Fiska vi brasme, datt hue an før vi fikk ’n opp. 13 cellulosefabrikker kjørte for fullt med alle rettigheter - uti ælva. Resten av industrien - likeså. All dritten fra oss gikk også i elva.

Vi stussa knapt over tilstanden. Jeg er tufta på kraftsosialisme. Lærte at Sauda, Årdal, Sunndal, Mo i Rana og Varanger var svaret på industribygging. På gymnaset lærte jeg om miljøvern. En bortekamp mot Årdal vekka meg. Ned fra Hardangervidda så vi Årdalsfjorden – brun og fæl. Ikke liv i fjorden. Skulle det være sånn?

Papirindustrien døde langs elva. Mange mista jobba. Det var depresjon i blokkene. Men elva blei merkbart reinere. En framsynt miljøminister Sissel Rønbeck sprøyta inn 500 millioner. Stat og kommune gikk i takt. Lokalpolitikere gikk i bresjen med kommunedelplan for elva i 1991, kloakkrammeplan i 1995. Resultatet: Rein elv, liv i elva, en elvepark på 400 mål. Fokuset er mot, ikke vekk fra elva. Dette er en rå forvandling – som vi glemmer. Mange modige valg blei gjort. På vegne av oss. Modige valg som mange av oss aldri hadde tørt og tatt. Politikerforakt er det verste jeg veit.

Jeg tar med to miljøgreier til.

Sur nedbør fra industri og kullkraftverk førte til fiskedød. I Finnemarka var 60% av fiskevanna tomme for fisk på midten av 80–tallet. En formidabel innsats internasjonalt, nasjonalt og lokalt fikk fisken tilbake. Direktoratet, DOFA, sportsfiskere snudde død til liv – på dugnad. Vann blei kalka, stamfisk blei tatt vare på og fisk blei satt ut. Nå er ørreten sprekere enn sprekest og Finnemarka. Ære være de som æres skal.

Drammen et co mangla vann. Igjen et sjakktrekk fra politikerne. Glitrevannverket blei til. De «fant» Glitre. Landets beste drikkevann. Over en kilometer tunnel fra 60 til 300 meter under marka. Og marka blir fra 1978 annerledes for oss. Vi kunne bade og fiske overalt. Landfalltjern, Åbogen og mye mer blei allemannseie. At Glitrevannverket kunne gi bort navnet sitt til Glitre Energi er for meg en gåte. Glitre bør absolutt ikke knyttes til børs, børsmeklere og skyhøye strømpriser.

Drammen her en stolt historie. På klarsynthet. Markus Trane bana vei for fattigfolket. Vi har en stolt avishistorie gjennom Fremtiden som talte nazismen midt imot. Statuen av Torgeir Vraa blei av tyskere senka to ganger i elva. Like mange ganger kom det opp. En samla fagbevegelse og idrettsfolket gikk i bresjen i motstandskampen mot nazismen.

Drammen har tradisjon å gå i tog mot urett og for framskritt.

Siste gang Drammen mobiliserte i tog var mot veibom. Det gjorde meg trist. Drammen har nær den dårligste lufta i Norge. Vinterstid. Å redusere biltrafikk er en nødvendighet. For pust og klima. Om du liker det eller ikke. Det forstår til og med en kraftsosialist. Historia til Drammen viser at det går an å snu mørke skyer. Til lands og til vanns. Bare vi er modige og går i takt.

Spaltister i Drammens Tidende:

Les også

Johnny Cash takket for at jeg ville ha autografen hans

Les også

Ikke la Drømmen om Drammen forbli nettopp det – en drøm

Les også

Blir det litt mye med alle homoene?

Les også

Jeg ser Vy mest på veien. Rare greier.  Ska`kke tog gå på skinner?

Kommentarer til denne saken