Gå til sidens hovedinnhold

Hjelpemidler kan være navet i trygge omsorgstjenester

Artikkelen er over 2 år gammel

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Jeg er 87 år og har den siste tiden fått sviktende helse. I vår falt jeg og brakk både lårhalsen og den ene armen. Jeg var heldig og fikk et korttidsopphold på sykehjemmet, men ganske fort mente kommunen jeg var frisk nok til å reise hjem. Jeg var ikke enig i dette og ga tydelig beskjed om hva jeg mente. Kommunen sto på sitt, men lovet hjelp fra hjemmetjenesten og gode hjelpemidler. For å unngå fall skulle jeg få rullator, og jeg skulle få en ordning som gjorde at jeg kom over dørstokkene. Badet skulle også tilpasses slik at jeg kunne gå på toalettet uten hjelp.  Det hele skulle toppes med en trygghetsalarm, og alt skulle være på plass når jeg kom hjem. Slik ble det dessverre ikke. I stedet gikk det flere uker med rot og forsinkelser. Alle skyldte på hverandre og ingen tok ansvar.  Jeg føler meg lurt, og er skuffet og sint fordi jeg opplever at mitt liv og mine plager ikke betyr så mye i den store papirhaugen. 

Les også

Hva risikerer jeg som pasient dersom jeg klager?

 

Det er trist å høre at hjemkomsten ikke ble slik du håpet på. De fleste synes det er deilig å komme hjem i eget hus, men det forutsetter at hjemmetjenestene er gode. Det vil si at de er tilpasset dine behov og gis i riktig omfang og til riktig tid.  Tilpassede hjelpemidler er helt avgjørende for at du som pasient skal føle deg trygg og klare deg mest mulig alene slik kommunene nå oftere og oftere har som utgangspunkt, og som også er det de fleste pasientene vil.

Ombudet får jevnlig henvendelser fra pasienter som må vente lenge før riktige og nødvendige  hjelpemidler er på plass i hjemmet. En ergoterapeut kartlegger som regel hvilke hjelpemidler som er nødvendige, og disse blir bestilt før pasienten reiser hjem.  Det er alltid kommunens ansvar å sørge for og påse at alle hjelpemidlene er på plass før pasienten sendes hjem, enten de skrives ut fra sykehus eller fra sykehjem.  Dette er lovfestet i kommunens plikt til å levere forsvarlige tjenester.

Les også

Hvem er nærmeste pårørende?

 

Dersom nødvendige hjelpemidler ikke er levert og installert, kan konklusjonen bli at pasienten må være lenger på sykehuset eller på sykehjemmet til alt er på plass. Noen ganger kan det være nok at pasienten får flere besøk fra hjemmetjenesten i løpet av døgnet i påvente av hjelpemidlene, men det må vurderes fra sak til sak.

Mange erfarer, på samme måte som deg, at det har lite for seg å  protestere, men ifølge pasient- og brukerrettighetsloven skal det alltid legges stor vekt på hva pasienten mener ved utformingen av tjenesten.  Mine anbefalinger i situasjoner som dette er:

  1. Si alltid fra om hva du er redd for og hvorfor du er utrygg i god tid før utskrivelse.
  2. Still krav om at de hjelpemidlene du trenger er på plass når du kommer hjem.
  3. Be om tydelige svar og ikke aksepter forsinkelser eller vage hentydninger om at det blir «ordnet etter hvert".
  4. Ta kontakt med vårt kontor for hjelp dersom kommunen ikke tar deg og din bekymring på alvor.

Det er også viktig å huske at dine pårørende (samboer, ektefelle eller barn), ikke har plikt til å hjelpe deg dersom de ikke kan eller vil.  Kommunene kan verken forutsette eller kreve at pårørende stiller opp, men det er viktig å avklare med hver enkelt pasient hvordan de ønsker sin hjemmesituasjon tilrettelagt.

Les også

Eldreomsorg: Må jeg stille opp hele tiden?

 

Vi hos Pasient- og brukerombudet i Buskerud ønsker alle lesere en riktig god sommer! Vårt kontor er åpent hver dag fra kl 09.00-14.30, og rådgiverne treffes på telefon 32 23 52 00.

Kommentarer til denne saken