Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter å ha lest oppdateringen i Drammens Tidende om at det er over 700 frivillige som har meldt seg til tjeneste, og det kun har vært 35 familiersom har bedt om hjelp, så er det på tide at kommunen begynner å lytte til de menneskene som jobber med de familiene som trenger aller mest hjelp. Ikke bare på grunn av koronakrisen, men ellers i hverdagen.
Slike oppslag kan gi et inntrykk av at det ikke er så mange barnefamilier som trenger hjelp i byen vår. Det er fryktelig trist for alle de hundrevis av familier som frykter for hverdagen og fremtiden, og er usikre på om det hele tatt er noen som ser dem og deres situasjon. Men det er også ekstremt skadelig for en organisasjon som vår, der pågangen er enorm.
Allerede i forrige uke ble jeg kraftig provosert når jeg fikk høre at kommunen nå har startet arbeidet med å finne de menneskene som har behov. Dette bruker de altså enorme ressurser på, når de vet at Rett Fram Opplevelser har brukt åtte år av sin tid på å finne behov, familier og de som trenger hjelp aller mest.
Inntrykket man sitter igjen med etter oppdateringen i Drammens Tidende er riv ruskende gal. Ikke fordi Drammens Tidende bruker tallene feil, men fordi man i kommunen angriper måten å løse dette på helt feil.
Til opplysning: Rett Fram Opplevelser har hatt kontakt med over 100 familier, alene, de siste to ukene. Vi har mange frivillige som kjører ut leker, brettspill, dukker, tegnesaker, matvarer og ikke minst har vi enda flere telefonsamtaler med familier som er redde både for smitte, alvorlig sykdom og aller mest, hvordan de neste ukene skal bli.
Den eneste sosiale aktiviteten barna har til vanlig er skolesituasjonen. Nå er den borte. I tillegg er økonomien for mange ytterligere forverret.
Som leder og grunnlegger av Rett Fram Opplevelser, og som stolt kan si at vi er den eneste organisasjonen som har familier i vedvarende lavinntekt som satsingsområde, og med over 450 familier som gjennom året benytter seg av oss, er dette provoserende. Det i en tid der kommunen virkelig burde ha forstått alvoret.
Vi har familiene, vi møter behovene hver eneste dag, og ekstra mye de siste ukene. Hvorfor ikke bruke de verktøyene man allerede har ved sin side, i stedet for å gjøre kommunen til en frivillige organisasjon for noen uker i løpet av en krise?
Og til slutt: Hvordan i all verden skal Drammen kommune få gjennomført dette uten å bryte norske lover som omhandler personvern? Hvem skal kontakte familiene, ut fra hvilke kriterier, og dersom familiene trenger hjelp, hvem skal kjøre ut det familien trenger og dermed få all personlig informasjon til de familiene det gjelder?
Prosjektet er dømt til å mislykkes, eller i beste fall, skape forvirring og vanskeligheter for en organisasjon som oss, som er i ferd med å knele økonomisk men drukner i et sterkt økende behov.
Slik er hverdagen til byens mest utsatte nå: – Du og jeg er bekymret for melk og kneip, mens disse folka har helt andre, tyngre bekymringer
Bestillingene ser ikke ut til å ta slutt: – Alle jeg har pratet med har skreket ja i telefonen
