Gå til sidens hovedinnhold

Hjemmekontorsyndromet ødelegger samfunnsdebatten. Dette er farlig

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen kaller det polarisering. Vi kan heller kalle det «hjemmekontorsyndromet»

Debattklimaet i Norge og internasjonalt har endret seg. Det skyldes på polarisering, Trump og sosiale medier. Jeg aner ikke, men fakta er at vi har sluttet å lytte til hverandre. Og korona har gjort det tusen ganger verre.

Mens en politisk samtale på sitt beste er en meningsbrytning hvor motparter får mulighet til å fremme sitt syn og hvor man kan vise frem både enigheter og uenigheter slik at velgerne kan gjøre seg opp sin egen mening om hvem de skal stemme på, så fremstår en moderne politisk debatt ofte som en geriljakrig hvor formålet er å feilsitere og overdøve motstanderen på en slik måte at vedkommende ikke når frem med sine egentlige synspunkt.

Det er mindre viktig hva den politiske motstanderen har sagt så lenge man kan fremstille det den andre har sagt på en slik måte at det skaper forvirring. At budskapet ikke kommer frem.

Alle som driver med politikk, er offer for dette innimellom. Det er en del av gamet. Men det har tiltatt i styrke.

Verken høyresiden eller venstresiden er uten skyld, men det er påfallende at det er de vi ofte kaller elite, de høyt utdannede, de som skulle visst bedre, som benytter seg av dette oftest, er min erfaring.

Noen eksempler: Jeg deler en video om covid-19 på min facebookside med oppfordring «kjør debatt». Jeg deltar selv i debatten hvor jeg uttrykker at jeg er kritisk til mye av innholdet i filmen, men ikke alt. Jeg sender også filmen til faktasjekkerne i Faktisk.no.

Les også

Sørensen mener regjeringen skremmer for å forsvare mange av tiltakene som innføres

De konkluderer med at filmen inneholder en del faktafeil. Noen av disse faktafeilene er ikke vesentlige for budskapet. Andre er problematiske. I diskusjonen på min facebookside bekrefter jeg faktafeilene, men det gjør ikke filmen mindre egnet som et diskusjonstema.

Dette «tar helt av», og jeg henges ut som en som er tilhenger av konspirasjonsteorier og en som deler konspirasjonsteorier. Jeg henges ut i kommentarfelt på sosiale medier og debattsider, av andre politikere og samfunnsdebattanter. Det blir rett og slett ubehagelig på et personlig nivå.

Da jeg delte filmen, hadde 40.000 sett den på Youtube.

Hvordan mener man at man skal diskutere denne filmen uten å se den? Er det ikke viktig å diskutere noe som så mange har sett? Skal vi ha en samfunnsdiskusjon som baserer seg på at noen andre, innvidde, belærte, skolerte eller rettroende har sett den og stole på at de formidler innholdet på en korrekt måte? Og at vi ut fra dette automatisk skal ytre avsky og ta avstand?

Det virker slik.

I kritisk tenkning er det viktig å gå til kilden. Jeg bruker derfor mye tid på å sette meg inn i og forsøke å forstå hva folk med andre meninger tenker og tror. Om det er vaksinemotstandere, klimafornektere eller folk som stemmer SV, vi skylder dem alle å sette oss inn i hva deres budskap er før vi kritiserer de.

Tendensen i dag er det motsatte. Man skal fordømme, avvise tanker eller til og med boikotte meninger man selv ikke har uten at man har forsøkt å forstå motstanderen først.

Folk stemples som «høyre-ekstreme», «rasist» eller «Grünerløkka-hipster». Stempler som gir andre Carte Blanche til å avvise og blokkere alle meninger som kommer fra vedkommende.

Vi har lært oss å blokkere meninger vi ikke liker og velge de kanalene som forteller oss akkurat det vi ønsker å høre. Dette er farlig.

Å gå til kilden handler ikke bare om å se for deg selv med et kritisk blikk, som i eksempelet over. Men det handler også om å stille kontrollspørsmål: Mente du virkelig dette? Kan du utdype?

Istedenfor ser vi det motsatte, at folk tar tak i en setning, vrir og vender på denne og skaper konfliktlinjer helt på egen hånd. Konfliktlinjer som i liten grad handler om det som egentlig ble sagt.

I en samfunnsdebatt har vi en plikt til å forsøke å forstå hverandre etter beste hensikt. Gi hverandre slack, prøve å sette ting i relasjon. Forsøke å forstå.

Kanskje det slettes ikke er slik at «de andre» er konspirasjonsteoretikere, rasister eller religionshatere? Kanskje folk ikke er «vaksinemotstandere», kanskje de bare er kritisk til vaksinetvang samt betenkt over vaksiner utviklet i rekordfart?

Nei, det er ikke slik at Ståle Sørensen ønsker yrkesforbud for troende kommuneoverlege, eller legge ned forbud mot at ansatte skal uttale seg om tro bare fordi han uttrykker at han er skeptisk til kreasjonisme og troen på helbredelse ved bønn. Tvert imot synes Ståle Sørensen det er flott at vi har en overlege som står frem med sine meninger og sin tro men han ønsker å diskutere dette åpent og uten fordommer.

For det er vel ikke slik at tro ikke kan møtes med kritikk?

Det er heller ikke slik at ordfører Monica Myrvold Berg oppfordrer til angiveri av naboen dersom naboen ikke følger koronareglene. Nei, ordføreren ba folk passe på hverandre. Hun uttalte seg litt klossete. Men det er ditt ansvar å forsøke å forstå folk i beste hensikt.

Noen prøver å koke suppe på en spiker og lage storm i et vannglass av alt. Noen forsøker alltid å lage alt om til stillingskrig og svart-hvitt-diskusjoner.

Det er skuffende at opptil flere av de som gjør dette, sitter i kommunestyret i Drammen.

Jeg tror vi har godt av å komme oss ut av hjemmekontorene og møte ekte mennesker snart. Denne debattformen begynner å bli slitsom og leder oss ikke til et bra sted.

Les også:

Les også

– Blir skeptisk når en lege sier at han tror på bønn som en kur

Les også

Simon Nordanger: – Jeg ble fly forbanna

Les også

Studerte helbredelse med bønn: – Synes det er fascinerende

Les også

Oppfordrer deg til å si fra når andre bryter koronareglene

Kommentarer til denne saken