På ́n igjen!

Jeg har full forståelse for situasjonen helsemyndighetene står oven for nå, og usikkerheten for hva som kan skje om vi ikke gjør tiltak. Og jeg har full forståelse for at det gjelder liv og helse. Folk blir syke og folk dør. Vi har også en plikt til å verne om liv og helse alle sammen.

Men det jeg ikke har noe som helst forståelse for, er at vi mister retten til å skjenke vin til maten i vårt trygge miljø fremfor det å bli stengt ned?

Statsministeren sa mandag kveld på pressekonferansen: – Vi ber folk holde seg mest mulig hjemme.

Nå sitter jeg her hjemme og ser avbestillingene komme én etter én. Og det med full forståelse! Vi skal jo holde oss hjemme nå. Men hvorfor skal da mine kolleger komme på jobb i morgen? Hva skal vi finne på?

Det myndighetene på en eller annen måte ikke forstår, er at dersom 40 av 93 booka personer tørr å spise i morgen, så må vi være fire personer på jobb med 70 prosent mindre omsetning, pluss faste og sosiale omkostninger.

Vi driver ikke med halvfabrikat og lette løsninger. Vi driver håndverk og handler norske, gode råvarer og gir service. Altså hadde det vært billigere å permittere alle kolleger i dag og gi alle gjester 50 kroner cash i døren for å gå hjem igjen.

Nå kommer også gode råd om å starte dinner kit, take away og alle mulige løsninger for å omsette en krone. Men resursene dette medfører, er heller ikke noe å leve av for mange. Vi er fortsatt skadeskutt fra disse årene, og vi har ikke marginene på vår side generelt.

Vi opplever dagens tiltak som feige. De tør ikke stenge ned. Ting er ifølge medier ut av kontroll, men ikke nok til å ta ordentlig grep. Hvorfor nevnes ikke kollektivtrafikk, massasje, frisør, PT, treningsstudio, luftfartsnæringen osv.?

Tenkt senario, som myndighetene og smittevernsrådet liker å si, du har frisør salong med ti frisører. De har ti kunder hver på en dag. Altså 60 kunder. Hvor er logikken? Pluss på med neglesalonger, botox, luftsfartæringen og massasje?

Merk! Jeg håper alle de nevnte over får drifte godt så lenge som mulig, men hvor er logikken? Samtidig vet vi av erfaring at Vinmonopolet nå må hente inn alle ekstra medarbeidere, for her blir det bonanza! Og å nedjustere grensen på besøk i hjemmet til ti personer (inkludert de som bor i hjemmet) endres ikke.

Dette er helt ufattelig for meg.

Det verste er at vi ikke er tvunget til å stenge ned. Vi må operere på et svært lavt nivå med bittelitt inn i kassa, med eventuell kompensasjon som sist gang. Ansatte som forsvant og nye ansatte vi har brukt mye energi på å lære opp. Blir de denne gangen?

Hvordan skal vi sammenligne inntektstap med i fjor da vi også opererte i november og desember uten skjenk. Om vi skal sammenligne med 2019, hvordan kan vi da kalkulere inn den enorme innsatsen vi har investert i å bli bedre, øke kundegrunnlag og høste gode omtaler som er en av de måtene en restaurant øker omsetning på?

Jeg har vært på telefon med mine flotte kolleger. Vi står sammen og venter, men de er selvsagt bekymret. Må de permitteres? Blir det da bare 64 prosent støtte? Får vi lønnskompensasjon? Får vi driftsstøtte? Hvorfor er det bare vi som får restriksjoner? Skal vi på jobb i helgen?

Det eneste jeg kan si, er at jeg ikke vet. Det føles helt for jævlig! Vi må få lov å kreve av regjeringen nå at vi skal få direkte tiltak til vår bransje. Restaurant, bar, hotell og reiseliv. Ikke brede pakker, men spesifikke pakker.

Vi er med igjen på dugnaden. Ingen problem. Men vi trenger en redningsvest nå før vi drukner! Kjære gjester. Kjøp gavekort nå. Om dere er friske og raske kom og spis. Om dere avbestiller så book om til en tid ting er bedre. Vi håper staten hjelper oss nå, men om ikke, trenger vi dere!

PS! Dette innlegget ble først publisert på Facebook mandag 13. desember og er gjengitt her med forfatterens tillatelse.

LES OGSÅ: