Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er lett som voksen å være naiv og nostalgisk. Se tilbake på egen russetid, kanskje flere tiår tilbake og tenke at ungdommene må få lov til å feire 13-års skolegang. Russefeiringen på den tiden var «dempet» sammenlignet med dagens markedsstyrte variant. Nå er det russeutstyrsfirma og treffarrangører som «styrer».
Dagens russefeiring er ikke bare en 14-dagers happening to uker i mai. Opptakten skjer allerede i ungdomsskolen. Derfor, all honnør til foreldre som reagerer på den formen som russefeiringen har fått i dag.
Oppmerksomhet rundt russetid og russefeiring i dag gjør at mange elever opplever ekskludering og utenforskap i skolemiljøet. Dette er noe jeg som tidligere rektor har sett på med fortvilelse. Sammen med politi, skolens ansatte og foresatte forsøkte skolen å finne tiltak for å påvirke holdninger, motvirke alle negative konsekvenser og ikke minst dempe feiringen og dens konsekvenser.
Dagens russefeiring er langt fra en «dugnad» der en liten «komité» av engasjerte elever med overskudd og mye kreativitet forsøker å lage en morsom ramme for noen uker fram mot 17. mai siste året i videregående skole.
Realiteten de siste årene viser en helt annen og langt mer alvorlig virkelighet. Tendenser til sterk, negativ sosial kontroll og tydelig utenforskap er noe av kjernen i den ukulturen vi ser. I økonomisk trangere tider med mindre å rutte med for mange er det nødvendig å stille spørsmål ved pengebruken som følger med dagens russefeiring.
La oss sammen forbedre russefeiringen
Om vi går ca. 20 år tilbake ser vi virkelig konturene av «markedskreftenes inntogsmarsj»! Russeservice har eksistert siden tidlig 1980, men da først og fremst som leverandør av russedresser som elevene i stor grad dekorerte selv. I 2002 tok de i bruk sosiale medier, etablerte Russ.no og profesjonaliserte sitt markedsføringsapparat. Skoleeiere og skoler fikk henvendelser om å utlevere navnelister og klasselister slik at de kunne kontakte elevene, helst allerede mens de gikk i ungdomsskolen.
Godt støttet av Offentleglova og krav om åpenhet får markedskreftene fritt spillerom, men må det være slik?
Med Russeservice og markedskreftene rundt «dørene» på skolen er dette langt fra tilfelle. Selv om disse ikke får direkte adgang til skolene, får de ved hjelp av sosiale medier muligheter til å selge sine varer og påvirke like utenfor skolens område. Til tross for at det finnes regelverk som skal begrense dette. Regelverket viser til at dette er et ansvar for skoleeier: «Skoleeier skal sørge for at elevene ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke elevenes holdninger, atferd og verdier.»
Mobbeombudet vil ha slutt på russebusser
Veilederen til regelverket som er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet sier følgende: «Skolen skal så langt det er mulig være en reklamefri sone. Her er det kunnskap og læring som skal dominere. Elever og lærere skal slippe å konkurrere med kommersielle aktører om oppmerksomhet og fokus. Skolen skal også være med på å skape bevisste holdninger til forbruk og motepress.»
Skolen har et «dobbelt» oppdrag. Formålet er både utdanning, men også danning. Dagens markedsstyrte russefeiring bryter med begge. Når skolen og lærerne må konkurrere med kommersielle krefter om oppmerksomheten, taper begge, men det verste er at elevene mister konsentrasjonen og taper skolegang.
Foreldre og besteforeldre er blant de viktigste motagentene til den russefeiringen vi har sett de siste årene. Men de skal ikke stå alene. Skoleeier, skolen og foresatte sammen må bidra til at dagens russefeiring kommer under kontroll slik at elevene ikke opplever utrygt skolemiljø, utenforskap og uforsvarlig høy pengebruk. Det er handlingsrom i lov og regelverk til langt sterkere tiltak enn de som er tatt i bruk så langt.
Konkurs med 3.000 russegensere på lager i Sverige: – Det er det kjipeste
Vi må anerkjenne at russetiden er viktig for ungdommene våre, og vi forstår godt at avgangselevene ønsker å feire, men om ikke vi som samfunn står opp mot de markedskreftene som spiller bak, er ungdommen sjanseløse.
Endelig åpnet blomsterboden: – Veldig koselig jobb
