Mandag 20. april kunne vi lese en artikkel i avisen signert byens fire hotelldirektører, pluss lederen for organisasjonen Distinasjon Drammen.Etter å ha brukt første halvdel av artikkelen på å informere oss om hotellvirksomhetens betydning for drammenssamfunnet, kommer direktørene til sakens kjerne. De krever at kommunen stopper oppføring og drift av et planlagt brakkerigg-hotell på Tangen/Rundtom.

I brakkehotellet ønsker jernbanetunnel-entreprenøren å innlosjere 132 tunnelarbeidere i anleggsperioden på tre-fire år. Riggen vil også inneholde ei kantinebrakke hvor arbeiderne vil innta alle sine måltider og smøre nista si.

Det er på sin plass å minne om at entreprenøren som vant anbudskonkurransen om tunnelprosjektet Drammen–Kobbervikdalen og betongtunnel-prosjektet på Grønland, lagde sine anbudskalkyler for lenge siden, og at kostnaden til hotellovernattinger for 132 arbeidere i fire år ikke sto i det regnearket.

Nå hevder riktig nok hotelldirektørene at: «Hotellene er også konkurransedyktige på pris i forhold til et slikt brakkeanlegg». Ja mon det kjære direktører? Den vurderingen har nok entreprenøren gjort uten å komme frem til samme konklusjon som dere.

Entreprenøren har nok, på sine ansattes vegne, også funnet det mer hensiktsmessig at tunnelarbeiderne inntar sine måltider i brakkeriggens kantine enn i hotellenes mer eller mindre stjernebehengte restauranter.

Det er nok videre å anta at det vil være mer hensiktsmessig å vaske tunneldriver-kjeledressen i brakkeriggens fellesvaskeanlegg enn å innlevere den til hotellets laundry-service.

Det var litt om de økonomiske og praktiske forholdene rundt brakkerigg- kontra hotelltilværelse.

Det mest alvorlige i saken, sett fra denne skribentens side, er imidlertid at hotellnæringen her ber kommunen gi dem fordeler på en annen nærings bekostning. Hotelldirektørene skyver til og med korona-situasjonen foran seg, og mener da tydeligvis at det er viktigere å skjerme deres næring enn entreprenørenes i den sammenhengen også.

En slik oppførsel fra hotellnæringens side rettet mot en annen samfunnskritisk næring, er det direkte motsatte av solidaritet. Det er å håpe at Drammen kommune bruker minimalt av tid og ressurser på å avvise direktørenes krav.