Monica Myrvold Berg er skipper på skute med rundt 100.000 passasjerer og har med seg Ståle Sørensen som overstyrmann i et mannskap på 29 (av 57 mulige). Av disse 29 kommer 14 fra 4 andre mindre skuter som ikke nådde opp på egen kjøl, og som har hver sin oppfatning om hvordan seilasen bør gjennomføres. Fornuftig nok har de funnet noen felles løsninger slik at hvert mannskap kan tro på at de ankommer i nærheten av stedet de hadde tenkt seg. Greit nok, men en ulempe at få av passasjerene kommer dit de løste billett til.

Før dette kjørte Fredrik A. Haaning sin skute på grunn i et mislykkede forsøk på å skape troverdighet til egen evne til å manøvrere i opprørt hav og urent farvann. Han valgte en kurslinje som resulterte i en skikkelig bom. Riktig erkjent av gamleskipperen, Tore Opedal Hansen, at det ikke var smart å gi fra seg roret på opprørt hav. Hadde vært bedre å vente til smul sjø sett i etterpåklokskapens skarpe og ubarmhjertige lys.

Og så, med bare noen få sjømil på loggen, tikker langtidsvarslet inn fra sjefmeteorolog Elisabeth Enger. Værvarslet for første del av seilasen er frisk bris med liten kuling i kastene og skum på bølgetoppene. Ikke flau vind og moderat bølgehøyde slik forventningen var. Og ingen langtidsvarsel tilsier bedre værforhold senere i seilasen. Det kan bli verre.

Det er nå skipperens evne til å ta rev i seilene, til å lede, settes på prøve, med overstyrmann som nærmeste støttespiller. Agendaen vil være å vurdere, eventuelt justert kursmål, stake ut forsvarlig kurslinje og velge fornuftig fart i sjøen. Å lytte til mannskapet og sikre lojale medvirkning er viktig for en god seilas uansett værforhold.

Men det må ikke være tvil om for passasjerene er det skipperen som skal stå til ansvaret for seilasen, og derfor skal ha det avgjørende ordet hva gjennomføring angår.

Noe av det førsteoverstyrmannen grep til da det nye værvarslet tikket inn, utover å si at han hadde tenkt å sette seg inn i det, var på impuls å sende ut et «PAN-PAN» (i.e. internasjonalt kallesignal for å erklære at det er en situasjon om bord som haster). «MDGs gruppeleder Ståle Sørensen ønsker seg noen føringer fra rådmannen på hvor det kan kuttes» (DT 24.10.19). Nå får også Elisabeth Enger rollen som leder av redningssentralen.

Det kan ikke være betryggende verken for skipper, mannskap eller passasjerer å ha en overstyrmann med så tydelig mangel på impulskontroll kombinert med en åpenbar mangel på selvinnsikt: «Jeg tør påstå at MDG er et tydeligere styringsparti enn nye Høyre» (Sørensen i debatt Drammens Tidende 11.10.19).

Og det kan bli mye verre. Overstyrmannens erklærte kursmål er «et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper.» Vindstyrke og tilhørende bølgehøyde vil øke drastisk hvis kursen legges mot hans mål. «MAYDAY» vil i så tilfelle bli et ofte anvendt nødsignal.

Skal vi holde sjøforholdene på et håndterbart nivå i alle farvann, Drammensfjorden inkludert, er ny fornybar energiproduksjon i stor skala en eksistensiell nødvendighet. Kun attraktive insitamenter på kapitalens premisser kan gjøre dette mulig. Hans økologiske doktrine gir ikke rom for slikt.

Svaret fra kapitalforvalterne over hele kloden på om de vil underordne seg økologiske prinsipper for forvaltning av folks sparepenger er et rungende nei, men med et like rungende ja til å gå grønt når grønt betaler seg.

Rådet til skipperen på skuta i Drammen fra en med lang fartstid fra mange seilaser på opprørt hav er dette. Hold fast på eget kursmål og juster kurslinje og fart etter forholdene slik at i hvert fall dine egne 12.472 passasjerer kommer til den destinasjonen de løste billett til, om enn noe forsinket.

Ved å være prinsippfast, kan du levere på forventning og opparbeide en respekt som vil betale seg opp mot neste seilas. Skulle det under denne seilasen avdekkes mulige mytterister om bord, og løse kanoner på bru eller dekk, er plassering i lettbåt på slep en grei løsning synlig for alle passasjerene.