Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har tatt en evighet, men nå er det klart. Ap og Sp i Viken har velsignet planene om å utbedre E18 fra Lysaker til Ramstadsletta i Bærum med både kjørefelt og påkjøringsramper. Ordførerne i Asker og Bærum kan endelig sprette champagnen, og i samme slengen koste på seg litt skadefryd over at det rødgrønne fylkesrådet i Viken har gått i oppløsning.
For to av landets mektigste kommuner har E18-prosjektet vært et prestisjeprosjekt. Prislappen er på drøyt 17 milliarder kroner, med mulighet for utvidelse – en kostnad som i stor grad skal dekkes inn av bompenger. Ordførerne i Asker og Bærum og alle deres alliansepartnere har presset hardt på, særlig overfor Ap på Stortinget og i Viken, all den tid partiets byrådsleder i Oslo Raymond Johansen har satt seg på bakbeina. Han vil ikke ha enda mer biltrafikk inn til hovedstaden, men gjerne en T-bane fra Majorstua til Fornebu.
Poenget er bare at noen må betale for den T-banen, og det blir de som kjører E18.
Det er nemlig slik at regjeringen har koblet finansiering av Fornebubanen til E18-utbyggingen, gjennom den såkalte Oslopakke 3. Komplisert ja, men sånn er dagens samferdselspolitikk. Og bompenger blir det uansett, selv om ingen vet hvor mye. Det får vi ikke vite før veiene tas i bruk. Ifølge samferdselsmyndighetenes beregninger kan det bli over 100 kroner per dag, avhengig av hvor mange elbiler som etter hvert befinner seg på veiene. Kanskje blir det mer, kanskje noe mindre.
E18-prosjektet har vært så kontroversielt at bare et knapt år etter at det rødgrønne fylkesrådet signerte samarbeidsavtalen, så er det altså sprengt i filler. I protest mot at Ap og Sp sier ja til en økonomisk Viken-garanti, takker nå MDG og SV for seg.
Det er selvsagt en politisk krise i seg selv. Ap og Sp vil få et svare strev med å styre Viken fremover, og er prisgitt å finne løsninger på kryss og tvers i fylkestinget, selv om MDG og SV nok vil befinne seg mer inne enn ute av folden. Dette er uansett et stort rødgrønt nederlag, selv om fylkesråd Tonje Brenna (Ap) forsøker å late som noe annet.
Fornebubanen vil bli «et av vår tids største samferdselsløft for å sikre klima og miljøvennlig vekst og utvikling av regionen vest for Oslo», skriver leder i samferdselskomiteen i Viken og kongsbergmann Bjørn Tore Ødegården (Ap) i en pressemelding.
Det medfører nok riktighet. Men alle vet at E18-utvidelsen først og fremst er et veiprosjekt, selv om det blir litt mindre etter at det har vært innom Stortinget og Viken Ap. Noen veitraseer skal forbeholdes buss, det kommer en ny lokalvei på toppen og det er tegnet inn en rød sykkelstripe midt i trafikkmaskinen. Men fritt for ikke å sykle der uten munnbind og ørepropper.
La oss imidlertid legge politikken til side og spørre: What's in it for me? Hva betyr egentlig E18-utbyggingen for oss som bor i drammensregionen?
Akkurat Fornebubanen får vi nok ikke så mye glede av. Men i desemberi fjor skrevNæringsforeningen i drammensregionenet støtteinnlegg for ny E18 sammen med næringsrådene i Asker og Bærum. De mente prosjektet ville være positivt for næringslivet i regionen, uten at de konkretiserte helt hvordan og hvor. Gjaldt det først og fremst Asker og Bærum eller Drammen? Håpet er nok at større veikapasitet vil gjøre det mer attraktivt å etablere næring også i drammensregion. Men erfaringene tilsier at det er Asker og Bærum som stikker av med mesteparten av kaka – selv om det er lov å håpe at det vil dryppe noen arbeidsplasser hit også.
På kort sikt vil drammensregionen kanskje klare å tiltrekke seg flere innbyggere som syns det blir lettere å pendle med bil til Oslo. Men hele poenget med dagens samferdselspolitikk, er jo å få biltrafikken ned.
Det mest effektive virkemiddelet for det er i så fall å ikke bygge mer vei. Tvert imot, skal vi tro det store flertallet av samferdselsforskere her til lands. De har advart mot E18-utbyggingen i lang tid, rett og slett fordi det er uforenlig med målet om nullvekst i biltrafikken i og rundt byene.
Forskningen er krystallklar: Større og bedre veier gir mer trafikk, mer støy og mer forurensning. Ikke mindre kø.
I en ny studie advarer Aud Tennøy og kolleger ved TØI at mer veiutbygging også bidrar til såkalt byspredning, det vil si spredt boligutbygging langt fra sentrum, noe som gjør folk mer avhengig av bilen. Dermed har vi det gående: økt biltrafikk, støy og forurensning, noe som gjør det mindre attraktivt å bo der myndighetene helst vil at flere av oss skal bo, nemlig i bykjernen.
Det er disse mekanismene som slår inn når vi spør hva E18-utbyggingen har å si for drammensområdet. I en kort periode vil det nok gå raskere å pendle med bil til Oslo i rushet. Folk velger som regel det transportmiddelet som bringer dem raskest fra A til B. Men lykken blir kortvarig, skal vi tro forskerne, fordi jo flere som lar seg friste til å kjøre bil, jo raskere vil køene gjøre comeback.
Kanskje kan trafikken bremses ved å heve bompengetaksten, men med fjorårets opphetede bomdebatt friskt i minne vil nok ingen politikere våge seg ut på det eventyret. Det har vært et poeng både blant politikerne på Stortinget og i Viken at bompengesatsene på E18-prosjektet skal ned, noe de har forsøkt å bidra til gjennom å forlenge innkrevingsperioden fra 15 til 20 år. Å kjøre bil til jobb i Oslo skal tross alt ikke være et rikmannsprivilegium. Det blir dyrt nok som det er, for i tillegg kommer Oslo-bomringen, parkeringsgebyrer og piggdekkavgift.
Nei, vi får ta til takke med toget, slik de aller fleste pendlere fra Drammen gjør. Hvis det er penger igjen til å satse på det etter at Asker og Bærum har fått veiprosjektet sitt.
Les også:
Fylkesrådet legger fram beslutning om E18
