Det er sjelden vi ser et mer drepende vedtak i en sak enn det Statsforvalteren i Oslo og Viken avgir i sin «dom» over prosessen og arbeidet Rådmannen i Drammen og hennes stab har utført i forbindelse med vedtaket om å legge ned de to demenssykehjemmene Fredholt og Gulskogen.

Statsforvalteren har rett og slett erklært prosessen for ugyldig, og bedt om at alt arbeidet må gjøres på nytt. Likevel fortsetter Rådmannen og flertallspolitikerne i Drammen, slik vi hører og leser dem, å argumentere for at den nye informasjonen i saken ikke har noen betydning for deres standpunkt.

Uhørt, spør du oss. Litt ydmykhet hadde kanskje vært på sin plass etter at en slik dom er avsagt av Statsforvalteren.

Rådmannen sier til Drammens Tidende allerede dagen etter at Statsforvalterens «dom» foreligger (les saken over), at det ikke hadde hatt noen betydning for hennes standpunkt om saken hadde vært behandlet på en gyldig måte. Det er slik vi kan tolke hennes uttalelse.

Når rådmannen selv tydeligvis ikke skjønner sin egen rolle, burde i alle fall klokkene ringe for de politikerne som har personalansvar for henne. Men ingen klokker ringer der heller. All prinsipiell tenkning ser ut til å ha forsvunnet også for Arbeiderpartiets Eivind Knudsen og Høyres Ana Maria Silver-Harper, som fortsatt hardnakket utelukkende forsvarer et vedtak som er bygget på en ugyldig prosess.

Vi tror ikke på at Rådmannen og hennes stab er habile til å gjennomføre en ny og gyldig prosess i denne saken. Vi frykter derfor at det nye arbeidet bare blir en skinnprosess fra det vi vil kalle «den nye treenighet i Drammen», Arbeiderpartiet, Høyre og Rådmannen.

For Arbeiderpartiet og Høyre har denne saken, slik mange av oss ser den, aldri dreid seg om mennesker (de svakeste av de svake i vårt samfunn) eller om ansattes sikkerhet og rettigheter. Her er det kun snakk om kroner og øre, og et forsøk fra Rådmannens side på å redde seg selv og vise e handlekraft etter den økonomiske miseren med blant annet de økonomiske overskridelsene ved byggingen av den nye bybrua.

At Høyres nye ordførerkandidat Kjell Arne Hermansen, og hans helsepolitiske talsperson Ana Maria Silver-Harper, ser ut til å være mer opptatt av penger enn mennesker overrasker oss ikke. At Arbeiderpartiet, med ordfører Monica Myrvold Berg og leder av Helse- og sosialutvalget Eivind Knudsen i spissen, utelukkende teller kroner og øre foran menneskelig omtanke og god eldreomsorg for de svakeste av de svake i Drammen, er derimot helt ubegripelig.

At Eldrerådet ikke har vært tilstrekkelig inne i bildet i denne saken har fått sin endelige dom av Statsforvalteren. Viktigere er kanskje det faktum at heller ingen medisinske sakkyndige har vært tilknyttet prosessen. Vedtaket om å flytte de svakeste av de svake i Drammen er altså gjort, etter det vi har fått opplyst, uten en medisinsk vurdering av hvilken virkning flyttingen og nedleggelsen vil ha på den enkelte pasient.

Alle de fremste medisinske ekspertene vi har vært i kontakt med både i Drammen og i landet for øvrig uttrykker stor forbauselse, for å si det mildt, over at den medisinske ekspertisen har vært fraværende i prosessen opp mot vedtaket om nedleggelse og flytting. Ingen av de medisinske ekspertene, om de hadde blitt spurt, har sagt til oss at de ville ha våget seg frempå med en sikker uttalelse om hvordan en slik enorm omveltning i denne type pasienters liv vil få som utfall.

Vi håper og regner med at den medisinske ekspertisen, sammen med Eldrerådet, får sin rettmessige plass i den nye prosessen som Rådmannen nå må sette i gang.

Vi har i løpet av vårt engasjement i denne saken opplevd mye arroganse, omtrentligheter og lukkethet blant administrasjonen i Drammen kommune, og ansvarsfraskrivelse fra politikerne. Vi håper nå at både Rådmannen og politikerne tar seg den nødvendige tid til å gjennomføre en prosess som vekker tillit og troverdighet, og som vi stoler på.

Kanskje skulle Rådmannen og politikerne i Drammen legge seg på minnet hva statsminister og partileder Trygve Bratteli i sin tid sa da han ble spurt om hvordan han og de andre politikerne hadde klart å få folket med seg gjennom mange tunge tak og harde belastninger med å bygge opp igjen landet etter 2. verdenskrig. Bratteli svarte: - Viforsto tiden vi levde i, og ga folk svar de trodde på.

Vi er spent på hvordan «den hellige treenighet» Arbeiderpartiet, Høyre og Rådmannen i Drammen skal bruke den nye prosessen i denne saken til å gjenoppbygge tillit og troverdighet i spørsmålet om å ta vare på de svakeste av de svakeste i byen vår.

Tillit er som kjent noe det tar lang tid å bygge opp, men uvanlig kort tid å bryte ned.