Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I presentasjonen av rådmannens vurdering av alternativene Marienlyst/Galterud og valg av Åskollen-elevenes fremtidige skole, skyter rådmannen inn at man ønsker å legge til rette for et rikt mangfold ved alle skoler i kommunen, og en ombygging av Galterud vil kunne bidra til dette.
OK, hva er det som sies av rådmannen her?
Begrepet mangfold er ikke drøftet politisk, men det er grunn til å anta at rådmannen mener at elevsammensetningen skal ha stor variasjon.
Variasjon av hva? Sosioøkonomisk? Ja, da må vi begynne å busse elever på tvers av ulike kommunedeler om vi mener en slik inngripende politikk som gir avkall på nærskoleprinsippet må til for å unngå klasseskiller. Da vil jeg tro rådmannen kommer tilbake til kommunestyret med en større sak enn sporadiske innfall for hver enkelt skole.
Les også
Raser mot skoleforslag: – Elevene tas som gisler
Dessverre er jeg mer overbevist om at det er den rådende oppfatningen av at Fjell-området består av hovedsakelig innvandrere, som er det springende punktet i rådmannens kommentar. Underforstått tilsier det at det er behov for mer mangfold ved Galterud, alternativt Åskollen, men ingen klager der. Det er underlig at det aldri er noen som påpeker eller klager over manglende mangfold ved andre skoler? Så hva er formålet med det etterlyste mangfoldet?
Mistanken blir bekreftet av innholdet i en kommentar på et lokalt nyhetsnettsted, en kommentar rådmannen selvfølgelig ikke skal stå til ansvar for. Budskapet i kommentaren er at innvandrerne må integreres, det må selv undertegnede skjønne.
Så er jeg helt enig i at integrering går inn i de fleste fagfelt en kommune holder på med, alt fra vugge til grav.
Les også
Vil gjøre Galterud til Åskollens ungdomsskole: – Vil gi større mangfold
Det som er så rart er at behovet for mangfold ser ut til å melde seg ut fra hvor mange elever med mørkere hudfarge det er ved skolen og ikke hvor de kommer fra. Flertallet av ungdommen på Fjell/Austad/Skoger er født og oppvokst i Norge, mange av dem har til og med foreldre som er født og oppvokst i Norge. Hvis vi ser bort ifra de elevene som alle vil anta er etnisk norske ved å kaste et blikk på dem, når er det denne delen av befolkningen skal få lov til å kalle seg norsk ungdom og ikke bli kategorisert som et innvandringsproblem med behov for mer mangfold og inkludering?
I fraværet av ropet om mer mangfold ved blendahvite skoler er det vanskelig å forstå det som annet enn at vi må ha mer«urnorsk» kultur inn på Galterud. Jeg sier ikke at noen ville hatt vondt av det heller, effekten av multikultur går begge veier.
Det er likevel slik at kommunens innbygger som bosetter seg rundt om i kommunen av sosioøkonomiske grunner vil være med å prege kommunen vår på ulike måter. Norge som et multikulturelt samfunn nå og i fremtiden vil preges av andre kulturforhold enn pultost og fårikål.
Det betyr likevel ikke at de nye innspillene i det som utgjør smeltedigelen norsk kultur er en monokultur. Jeg er faktisk villig til å påstå at det finnes ingen mer mangfoldige skoler i Drammen enn Fjell og Galterud skole.
Les også
Sajid berømmer kommunens vurdering: – Mangfoldet er en bonus
Selv har jeg to barn i barnehage på Fjell. Disse har tidligere gått i en Konnerud-barnehage, og det er påfallende hvordan den yngste generasjonen ser på alle barna i barnehagen som norske barn, uavhengig av farge, språk, navn eller hva de har på brødskiva.
Voksne mennesker, derimot, med utdanning og livets harde skole, klarer å sette lovende norsk ungdom i en bås, adskilt fra deres egne samtidig som man roper at de trenger mer integrering og er et problem utover hva annen norsk ungdom til tider er. All ungdom trenger til tider oppdragelse og å bli sett, men det handler ikke om hvor norske de er.
Det er selvsagt påfallende at den gruppen gråhåra gamle grinebitere som roper om integrering av det som er sunn norsk ungdom aldri vil oppleve å bli tilfredsstilt. Dette selvsagt fordi denne ungdommen aldri vil kunne svare på forventningene som vil gjøre dem norske nok.
Norge prøvde seg dessverre på en fornorskingspolitikk i rundt 100 år fra 1850. Ikke fungerte det, og det var et gedigent overgrep. I en multikulturell moderne nasjon blir tanken om å begynne på det samme kjøret tragikomisk.
For fremtiden kan jeg garantere at ingen av dem man mener trenger mer mangfold vil føle seg hjemme i en befolkning som kaller dem drammensere og nordmenn når de presterer godt, men kalles innvandrere og et problem når de som alle andre møter hindringer og utfordringer i møte med voksenlivet.
Nyheter fra Drammens Tidende
Derfor vil du se hundrevis av militære kjøretøy i Drammen framover
Drammen kommune rammet av alvorlig feil: – Svært beklagelig
