Ståle Sørensen skriver i innlegget sitt i Drammens Tidende at vi skal være ekstra overbærende med russen i år. La dem få feste fra seg og ha lyden høyt uten at vi skal lage leserinnlegg om det, som så mange år før.

Det er, og har aldri vært, lyden som er problemet med russefeiringen. For så vidt ikke festen heller. Problemet er at det som fram til 80-tallet var en felles feiring av avgangselever har utviklet seg til å bli en av Norges største ukulturer. Fest er ikke lenger fest – den skal ha et satt antall medlemmer som er med i en gruppe, gruppa skal ha gensere, festen skal foregå på et stort, rullende transportmiddel.

I år har jeg ikke sett eller hørt en eneste klage på lyd, lys og fest verken i avisa, på sosiale medier eller i min krets. Det jeg har hørt mye om er ekskludering, vold og dop.

Etterforsker russevold – én drammensruss er mistenkt

Det var sikkert ikke dette Ståle Sørensen mente at vi skulle være overbærende med i sitt leserinnlegg. Men det får meg til å lure, hva skal vi tåle? Hva skal ungdommene som blir utsatt for press om å være med på en gruppe, som føler seg alene, presset til å gjøre noe de ikke ønsker, og ikke minst et økonomisk press om å samle inn så og så mye penger til buss, van, musikkanlegg, gensere og ikke minst til å dra på landstreff.

Hva er det vi egentlig aksepterer fra russen? Og hvorfor?

I NRKs «Debatten» forrige torsdag ble det snakket om ekskludering i russetiden. Fredrik Solvang spør «Hvem må på banen?» Informantene svare foreldre, lærere, skolen, staten, og så videre. Jeg tenker vi alle har et ansvar. Ved å si at vi støtter russetiden, og at vi skal la de få lov til å blåse fra seg tre år med videregående sier vi også at vi støtter en ukultur. La oss snakke om det.

LES OGSÅ: