Hva skjer når viruset tar tak hos millioner av mennesker på flukt? Hvordan skal vi hjelpe da?

Av
DEL

MeningerJa, det er underlige tider. Litt surrealistisk, kanskje. Aktiviteten på våre idrettsarenaer og kulturetablissementer har opphørt. Skoler holder stengt og det har blitt innført regler som vi må og skal forholde oss til. I mitt 45-årige liv har jeg aldri opplevd noe lignende ieget land.

Dette gir meg noen perspektiver. Tanker om hvor fort en tilværelse kan endres. I Norge har vi i mange år på mange måter levd livene våre i en beskyttet boble. I velstand. I trygghet og med en visshet om at vi sannsynligvis ikke blir rammet av de harde, tunge krisene.

Nå er krisen her. Nasjonen settes på prøve og velferdsstatens sikkerhetsventiler utløses. Vårt fantastiske helsevesen jobber utrettelig med dem som rammes av viruset, samtidig behandles også andre skader og sykdommer. Politiet, brannvesenet og de tusener av andre arbeidstakere som jobber i kommunal og statlig sektor, iverksetter «annerledes» planene, og bidrar i rikt monn for at hjulene skal gå rundt. Det er også tusener i privat sektor som bretter opp ermene og tilrettelegger for at livet skal gå så godt det kan i krevende tider. Vi må blant annet ha mat på bordet, og vi er prisgitt arbeidere i handels- og servicenæringen som evner å yte.

Politikerne våre er sikkert uenig om mye, men de skal ha kred, fra høyre til venstre, for at de forsøker å tre støttende til. Det må de. Det er forventet. Nødvendig, og de må fortsette å sørge for at skadene på næringslivet blir så lite som mulig. Det kommer en tid etter Korona, og vi trenger et næringsliv som kommer seg på beina igjen.

Det sosialdemokratiske Norge settes på prøve, og bildet er vel fremdeles slik at denne underlige tiden kommer til å vedvare. Det solidariske Norge som er tuftet på fellesskap og dugnadsånd, gis nå mulighet til å tenke over hva vi har vært som nasjon og på hvilken måte landet skal utvikle seg etter krisen.

I den rådende «unntakstilstanden» har jeg fått tenkt litt, ikke konkludert, men tenkt. Livet har til nå vært godt, rikt og med plenty av muligheter. Mye takket være landet jeg er født i, og det samfunnet som har vært med på å forme meg. Tankene har også ledet meg til det faktum at vi parallelt med denne krisen ikke kommer utenom at det finnes millioner av mennesker på flukt.

Det eksisterer ekstrem fattigdom, krig og elendighet. Mennesker er internert i leire uten tilgang på rent vann, sanitæranlegg, leger og medisiner. Hva skjer når viruset tar tak hos virkelige sårbare mennesker? Hvordan skal vi evne å hjelpe nå? Vi klarte det ikke i særlig grad før denne krisen var et faktum.

Ord som rådvillhet og maktesløshet er muligens dekkende?

Dette viruset kommer vi til å klare oss gjennom i Norge, og jeg er glad for at myndighetene er tydelige. Det hjelper oss til å se alvoret og bidrar til en grad av trygghet. Norge har vært kjennetegnet av stor grad av tillit til våre statlige og kommunale institusjoner. La oss fortsette å sette vår lit til det som vårt representative demokrati har gitt oss.

Demokratiet i Norge gir meg trygghet om at vi er samlet, og at det kommer løsninger som er til det beste for oss alle. Til og med i underlige tider …

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags