Gå til sidens hovedinnhold

Hva slags by vil vi ha? Er det kapitalen som styrer utviklingen?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har i noen år nå foregått planlegging for utvikling av travbaneområdet, med offentlig presentasjon av noen alternativer til utnyttelse. Utgangspunktet og intensjonen for investorene og forslagsstillerne er utvilsomt økonomisk relatert. Her er det mer penger å tjene.

Med 1.000 nye boenheter, og i rund sum lavt anslått til 100.000 i fortjeneste per enhet, er det bare å gange opp og finne sluttsummen. Planområdet er i flere omganger utvidet, nå sist med innlemmelse av cirka 60 boligeiendommer mellom Buskerudveien og elva.

De nevnte foreslåtte planer indikerer riktignok større grøntareal, idrettsbaner og tilhørende anlegg på den sørligere del ned mot Buskerudveien. Det ser vel og bra ut. I den nordlige delen, mot Rosenkrantzgata, er det foreslått blokkbebyggelse, tung, massiv bebyggelse med, som antydet, cirka 1.000 boenheter samt offentlige og private servicevirksomheter.

Boligene blir liggende nært sterkt trafikkert hovedferdselsåre med støy- og forurensningsproblematikk som resultat. Det er heller ikke vist flere, eller endring av nåværende, atkomstløsninger mot Rosenkrantzgata enn de eksisterende, lyskryss ved Ing. Rybergs gate og Traverveien. Med de trafikale endringer vil økningen i trafikkmengde få drastiske konsekvenser i allerede tungt belastede kryssløsninger.

«Knutepunktutbygging» er blitt et relativt nytt begrep i utvikling av byer og tettsteder. Målsettingen med dette er sikkert vel og bra, det er antakelig diskutert og overveid av beslutningstakere over det ganske land. Intensjonen er etablering av flest mulig boenheter på minst mulig areal, hvor sentrumsfunksjoner og fritidsaktiviteter blir liggende i gang-/sykkelavstand og hvor alle disse knutepunktene skal klare seg sjøl.

Planene for travbaneområdet viser en slik knutepunktutbygging, som i tillegg til andre tilsvarende prosjekt vil bidra til ytterligere avfolking av sentrum i byen.

Er det en slik by vi vil ha? Er det et slikt sentrum vi vil ha?

Bestående av kontorarbeidsplasser, forretninger som med nød og neppe klamrer seg til tilværelsen og med færre og færre kunder, leilighetskomplekser samt restauranter/puber hvor sistnevnte får «kjeft» av leilighetsbeboerne fordi de spiller for høy musikk?

Vi «Åssia-beboere» er glade i bydelen vår, og mange av oss har vært det lenge. Vi er også veldig glade i Drammen, byen vår. Vi ønsker oss i fremtiden et levende sentrum, med aktiviteter på verdens fineste torg, gågater med nisjebutikker, fortausrestauranter, gatemusikanter og yrende liv, i hvert fall om sommeren og i julemåneden.

Og gondolbane til Spiraltoppen, eller i hvert fall bussforbindelse. Og hva med elveaktiviteter, i Elvebyen?

Da må vi kanskje få flere til å flytte hit. Det har for så vidt ikke skjedd. Ikke i det omfang politikere og beslutningstakere hadde forventet etter den fantastiske nyrestaureringen byen har gått igjennom. Er utviklingen på rett vei? Tilrettelegges det for arealer til etablering av nye næringsvirksomheter/arbeidsplasser? «Siste tomt i Drammen klargjøres i disse dager», står det i avisa. Nabokommunene invaderes av virksomheter. Sande/Holmestrand, Lier, Øvre Eiker – virksomhetene passerer Drammen på vei fra hovedstaden.

Hva med boligpolitikken? Fortetting og knutepunktutbygging som prioriterte løsninger betyr svært ofte riving av identitet og bestående, og favorisering av massive, tunge leilighetskomplekser, alle mer eller mindre like. Som gir store økonomiske gevinster til investorer og utbyggere. Er det kapitalen som alene styrer utviklingen?

Det har vært skrevet mange spaltemeter om dette, mange mener mye om temaet. Men det må være en kjensgjerning at en del av de mennesker vi ønsker skal bidra til befolkningsveksten i Drammen, ikke kommer. De flytter til andre kommuner, hvor utviklingen av boligprosjekter har tatt en annen retning enn hos oss.

Mange småbarnsfamilier med yngre, yrkesaktive og inntektsbringende mennesker ønsker seg en relativt sentrumsnær bolig hvor de kan rusle ut av stuedøra, over en egen terrasseplatting, med kaffekoppen i hånda og barbeint sette beina ned på en grønn plen eller sette seg i rottingstolen og se sin egen rosebusk vokse. Hvor i vår nære omkrets finnes slike prosjekter?

Gulskogen har noen få enheter, Solbergelva likeså. Pålsøya Park og Eplehagen hadde vel cirka 25 enheter i rekkehus til sammen. Alt, etter det vi skjønner, solgt med en gang. Det er et sterkt behov for denne type boliger, men det bygges altfor lite.

Travbaneområdet må, etter manges oppfatning, være et ideelt sted for etablering av denne kategori boligområde. Tett/lav bebyggelse med grønn støyvoll langs Rosenkrantzgata, grøntområder og etter behov idrettsbaner, vil helt sikkert bli et attraktivt tilskudd til byens boligetablering. Det er passe sentrumsnært med svært god offentlig kommunikasjon til byen. Det er gangavstand til barnehager, barneskoler, ungdomsskole, videregående skole, idrettshaller, fritidsaktiviteter, slalåmbakke, sykkelaktiviteter og gangveier både langs elv og i skog og mark. Og butikker. Mange.

Kanskje det er plass til en tredel antall boenheter i forhold til skissert prosjekt?

Vektbelastningen på dårlige grunnforhold vil bli langt mindre, og kanskje det på sikt er langt tryggere med en slik utforming? Kan de omfattende sikringstiltakene unngås? Det gir mindre penger i kassa til utbygger, men det blir også langt lavere kostnader ved utbygging.

Uten alt for detaljert kunnskap hva angår tekniske løsninger om slike utbygginger, grunnforholdene i området er som kjent svært utfordrende. Det må være lov å stille spørsmål både om dette, samt om boliger i byen vår. Planene for utbygging har foregått over noe tid. Er det fram til nå sagt for mye «ja» i korridorene til å snu denne tankegangen? Til å vurdere en nyansert trend i boligbyggingen i bydelen? I Drammen?

Venter spent på reaksjoner.

LES OGSÅ:

Les også

Naboene er livredde: – Vi vil ikke ende opp som en flytebrygge

Les også

Fant massive forekomster av kvikkleire under gigantprosjekt

Les også

Fra trav til boliger – gigantisk utbyggingsprosjekt på Åssiden

Kommentarer til denne saken