«Kode rød for menneskeheten».

Ordene tilhører FNs generalsekretær António Guterres. De falt da FNs klimapanel i august i fjor lanserte første del av siste rapport om klimaendringene. Miljødirektoratet slo fast at vi har ekstremt kort tid på oss for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

Hva er de verste konsekvensene? Det kommer kanskje an på øynene som ser? På hvor i verden vi bor? Litt lengre somre og kortere vintre er vel bare deilig? Det er kanskje ikke like deilig for dem som opplever hetebølger med temperaturer over 50 grader?

CIENS forskningssenter lagde alt for 15 år siden en rapport om lokale klimakonsekvenser, blant annet i Drammen:

  • økt høstregn
  • flere flommer
  • mulige kvikkleireras i sentrum
  • fuktskader i hus
  • oversvømte kjellere
  • helseproblemer
  • ras
  • ising
  • flom og store snøfall
  • trøbbel for vei og bane
  • hyppigere strømbrudd
  • økt luftforurensing som særlig rammer barna våre

De enorme skogbrannene i Hellas i fjor sommer var langt unna, men mandag morgen brant det fortsatt i skogen i Øvre Eiker. De enorme flommene i Australia i fjor var langt unna. Jernbanesporene på Drammen stasjon skal heves med 40 cm for bedre å kunne stå imot framtidig flom. Det er ikke Norge som rammes først når havnivået stiger fordi isen smelter i Arktis, men hvis det blir snakk om flere meter?

Buskerudbenken

Hver uke skriver en representant fra Buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet.

Neste uke er det Morten Wold fra Fremskrittspartiet som har ordet.

Flyktningkrisen i Middelhavet bekymret oss, men hva når klimaflyktningene kommer i enda større antall? Det gjør de hvis store deler av jorda blir ubeboelig på grunn av hete og mangel på vann og mat, hvis landområder som i dag er hjemmet til folk, blir stående under vann.

Det haster! Det er bare åtte år til vi skriver 2030. Da må vi ha redusert utslippene våre med 55 pst. Det er bare 28 år til 2050. Da må målet om utslippsnøytralitet være nådd, ikke bare i Drammen, men i verden.

Det vil kreve mye av oss. Rike land har hovedansvaret for klimatrusselen. Tallenes tale for klimautslipp pr. hode er klar. Det plasserer også ansvaret for å snu i tide.

Lise Christoffersen

Fra Drammen.

Født i 1955.

Representerer Arbeiderpartiet.

Innvalgt på Stortinget i 2005.

Sitter i Finanskomiteen og er nestleder i Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling m.m.

Trolig lever jeg ikke i 2050. Men kan jeg bare lukke øynene av den grunn? Nei! Mitt elskede barnebarn ble født i 2020. Han er bare 30 år i 2050. Hva slags verden skal jeg overlate til ham? Skal jeg bare gi blaffen, fortsette å nyte i stedet for å yte? La ham betale prisen for farmors overforbruk av jordas ressurser?

Nei, det er utenkelig. Jeg må ta min del av ansvaret, men da trenger jeg hjelp fra dem som styrer i stat og kommune.

Så er jeg selv en av dem som styrer. Det gjør at mitt ansvar blir desto større. Hittil har det vært mange vedtak, men oppfølgingen svikter, målene blir ikke nådd. Det må det bli slutt på.

Det er lyspunkter. Folk stiller opp når det blir lagt til rette. I 2001 inngikk vi et samarbeid mellom ni kommuner i drammensregionen om en helt ny renovasjonsordning med returpunkter for kildesortering i boligområdene. Over natta gikk vi fra å være dårligst på kildesortering til å bli best i landet. Folk vil, hvis de kan.

Flere innlegg fra Buskerudbenken kan du lese HER

Neste år er det kommunevalg. Lokale klimatiltak må høyt på dagsorden. Drammen er i gang. Sist fredag lanserte Buskerudby-samarbeide, under ledelse av Drammens ordfører, Monica Myrvold Berg, en annerledes og nytenkende byvekstavtale, uten bompenger, uten store veiprosjekter som inviterer til mer bilkjøring, men med jernbane, øvrig kollektivtransport, sykkel og gange. Transportøkonomisk institutt og Asplan Viak går god for at fortsatt nullvekst i utslipp fra biltrafikken er realistisk, tross sterk forventet befolkningsøkning.

Støre-regjeringen lanserte for kort tid siden tidenes satsing på havvind. Vår produksjon av fornybar energi blir fordoblet. Vi får ren energi til nye, miljøvennlige arbeidsplasser, bidrar til et Europa uavhengig av russisk olje og gass, og får billigere strøm til husholdninger og næringsliv.

I 2050 er mitt barnebarn 30 år og voksen. Det er to muligheter. Han lever i en utrygg verden med store konflikter som følge av dramatiske klimaendringer og tenker at dette kunne farmor gjort noe med, men hun gjorde det ikke. Han lever et godt liv i en verden med kontroll på klimaendringene og tenker stolt – det har min farmor bidratt til. Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker.


LES OGSÅ: