Gå til sidens hovedinnhold

Hva som skjer med Norge hvis barnehagen ikke har åpent, har vi fått svaret på i år

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det store målet kan vi alle være enige om, vi vil ha de beste folka til de minste folka.

Hvordan det skal skje når KS ikke vil betale og regjeringen ikke vil holde fingrene av fatet, det må det være lov å lure på.

Barnehagelæreren er den første læreren barnet møter, og vi barnehagelærere sto skulder til skulder med resten av Unio i streik for lønn. På plenen foran Bikkjestykket barnehage satt alle barnehagelærerne i klappstoler og sang på sanger om solidaritet, vi vet at Utdanningsforbundet og Unio er våre beste allierte i kampen for å nå målet som glimter i det fjerne.

Vårt yrke må oppnå en status som henger sammen med det enorme ansvaret det er å være den første læreren barnet møter. 92 prosent av barn i Norge mellom ett og fem år går i barnehage. Det er så godt som alle, og det er vår jobb å ivareta utviklingen til hver enkelt, samarbeide med hjemmet, følge loven og rammeplanen og ikke minst oppfylle de forpliktelsene som ligger i det etiske aspektet i vår jobb som er å møte hvert enkelt barn med den anerkjennelsen og respekten det fortjener som enkeltmenneske, samtidig som det skal inngå i en større eller mindre gruppe.

Myten om at hvem-som-helst kan jobbe i barnehage bør være død og begravet nå, alle jobber krever noe særskilt, men ikke alle jobber har et like stort ansvar for å ivareta andre mennesker og sårbare brukere. Det er kanskje noe av den store fellesnevneren til alle de som sto sammen i streiken, vi tar vare på mennesker.

Hvordan går det med verdiskapningen det private næringsliv bruker som argument for sin egen lønnsvekst hvis vi ikke har lærere, barnehagelærere eller sykepleiere. Hva skjer med Norge hvis barnehagen ikke har åpent? Det har vi fått svaret på i år. Da stopper mye av Norge opp.

Vi er gjensidig avhengig av hverandre. Vi har basert samfunnet vårt på at to foreldre skal jobbe og barnet skal i barnehagen, de barna fortjener at vi gjør den barnehagen til det optimale stedet å leve, være og utvikle seg med dyktige barnehagelærere som jobber under optimale forhold.

Vi har langt å gå, nå streiket vi for lønn, det er ingen hemmelighet at lønn er avgjørende for status og rekruttering til et yrke. Dette gjelder også for yrkene representert i UNIO-sammenslutningen. Vi vil ha konkurranse om plassene på barnehagelærerutdanningen. Så vet vi at vi har et forbund som står med oss i de neste kampene for økt bemanning, 50 prosent barnehagelærere, og stillinger i barnehagene for barnehagelærere med mastergrad.

Kompetansen må beholdes der barna er. Den tiden da man kan basere seg på at alle som jobber i disse yrkene nær mennesker som krever høy utdanning og kompetanse, gjør det av ren pliktfølelse, er forbi. Vil vi ha gode tjenester, nok ansatte, nok folk som velger disse yrkene og tar akkurat disse utdannelsene, må KS åpne lommeboka og regjeringen må la være å spenne bein på de som kjemper for det.

Sangene om solidaritet fløt ut i parken, solidaritet med hverandre, solidaritet med alle i svart t-skjorte og gul vest, solidaritet med forbundet, solidaritet med det samfunnet vi har valgt å skape og solidaritet med de minste innbyggerne i det samfunnet.

LES OGSÅ:

Les også

Disse gruppene blir ofte glemt i streik: – Det er et kjempestort behov

Les også

– Året har vært veldig kjipt for oss, og nå ble det toppet med streik

Kommentarer til denne saken