Ved stortingsvalget for to år siden gjennomførte Drammens Tidende en uformell gallup blant mediehusets redaksjonelt ansatte.

Den viste at vi som skriver, fotograferer, redigerer og leder redaksjonen, stemmer omtrent som folk flest.

Nå er det valg igjen, og vi har gjort den samme øvelsen. Vi har spurt våre 36 fast ansatte og vikarer: Hva ville du stemt hvis det var kommunevalg i morgen?

Igjen velger vi å dele resultatet med offentligheten med tro på at denne åpenheten vil bidra til å bygge tillit og avlive noen myter.

Forskjellen denne gangen er at det er kommunevalg, noe som betyr at svarene er spredt på forskjellige kommuner - avhengig av hvor de ansatte bor.

Uansett, resultatet gir en pekepinn på hvor vi står - både i forhold til våre journalistkollegaer ellers i landet, og sammenlignet med velgerne i Nye Drammen.

Medieundersøkelsen som ble presentert tidligere i år, viser at norske journalister forsvinner fra høyresiden, at de rødgrønne vinner terreng og at flere ville stemt på MDG.

I Drammens Tidende er bildet litt annerledes. Vi er riktignok en anelse mer rødgrønne enn velgerne i vårt eget dekningsområde, men vi stemmer i større grad på Høyre enn både journalister ellers i landet og velgerne i Nye Drammen. Vi har i det hele tatt større tiltro til styringspartiene Høyre og Ap.


Stadig flere norske journalister strømmer til MDG. Ifølge medieundersøkelsen får partiet en oppslutning på hele 13 prosent. MDGs nasjonale framgang gjenspeiles også i Drammens Tidende, men ikke mer enn at oppslutningen i redaksjonen er helt på linje med det partiet oppnår blant velgerne i Nye Drammen, henholdsvis 8 og 7 prosent.

Ellers er partipreferansene i DT-redaksjonen omtrent like bredspektret som i befolkningen for øvrig. Vi stemmer riktig nok ikke på Rødt, KrF og Venstre, er litt mindre usikre enn folk flest mens Frp og Sp får lavere oppslutning enn i resten av befolkningen. Men vi sprer oss for eksempel jevnt på partiene som har vært tydelige nei-stemmer i den opphetede bomdebatten; Frp, Sp, Nei til bomring og Liberalistene, får til sammen en oppslutning på 12 prosent i Drammens Tidendes redaksjon.

I valgkampen og debatter der mye står på spill og følelsene er sterke, dukker gjerne påstandene opp om at Drammens Tidende har en politisk slagside. At vi har politiske motiver for virksomheten vår. Beskyldningene kommer både fra venstre- og høyresiden.

Venstresiden argumenterer med at Drammens Tidende har en forhistorie som «høyreavisa» i byen. Høyresiden drar på sin side inn at LO har vært på eiersiden i selskapet. Da kan det være på sin plass å minne om at partipressen ble avviklet for snart 40 år siden, og Sparebankstiftelsen DNB som kjøpte opp alle aksjepostene i Amedia og etablerte Amediastiftelsen, har nå eid konsernet og dermed Drammens Tidende i snart fire år.

Ta Drammens Tidendes valgomat her.

I den grad vi som jobber på gulvet i mediebransjen merker noe til eierne våre, så er det i så fall de daglige kravene til digital omstilling, lesertall og inntjening.

De fleste journalistene jeg kjenner, er opptatt av å fange opp nyheter, avdekke kritikkverdige forhold og at sakene blir lest. De legger sin yrkesstolthet i å opptre balansert. Partipreferanser kommer langt ned på lista over ting som påvirker den daglige utøvelsen av journalistyrket. Det ville vært oppsiktsvekkende og lett å slå ned på hvis noen forsøkte seg på det motsatte. I alle fall så lenge redaksjonen er så mangfoldig sammensatt som det vår egen ser ut til å være.

Det betyr ikke at vi er objektive.

Regnskapet i dekningen vår blir aldri dønn nøytralt, fordi journalister er mennesker, og journalistikk ikke er matematikk. Vi velger hvilke saker som skal få oppmerksomhet, hvilke kilder som skal uttale seg og hva slags vinkling saken skal ha. Derfor må vi kanskje mer enn noen andre være bevisste på hvordan verdiene, erfaringene våre, holdningene og kompetansen vår påvirker disse valgene. Dette er noe av styrken i journalistikken, og det som skiller oss fra bloggere, reklamefolk og politiske PR-rådgivere, som er mer opptatt av å selge inn ett bestemt budskap. For oss er hensynet til leseren og nyhetskriteriene viktigst. Fakta trumfer påstander, uansett hvor de måtte komme fra.

I likhet med politikere baserer også mediene seg på tillit. Og i likhet med politikere og andre samfunnsinstitusjoner er tilliten til mediebransjen under press. Vi er egentlig i samme båt. Svaret kunne vært å lukke seg inne eller å gå i skyttergraven.

Vi velger det motsatte.