Ikke kos med fortiden

75% av vår nasjonalformue er folk og befolkningsveksten i Drammen står på tre skjøre bein. Grafikk: Anine Heitun

75% av vår nasjonalformue er folk og befolkningsveksten i Drammen står på tre skjøre bein. Grafikk: Anine Heitun

Av

Superattraktive Drammen som er blitt så fin... Har godordene gått Drammen til hodet - er vi sultne nok?

DEL

LederI en serie saker i grenselandet mellom næringsjournalistikk, samfunnsjournalistikk og undersøkende journalistikk har Drammens Tidende sett nærmere på hva selvbildet til Drammen er bygget på.

Nå i første omgang har vi sett på befolkningsveksten i sammenheng med boligutvikling. To forhold som henger ganske tett sammen.

I kommende artikler kommer vi til å se på nærings- og arbeidsplassutvikling.

Vi gjør ikke dette for å være ubehagelige eller ondskapsfulle.

Selv om kanskje ordfører Tore Opdal Hansen mener det.

I et debattinnlegg i Drammens Tidende siterer han Rune Stenberg i Markedsinfo fra Eiendomsdagen i Drammen. Stenberg leder Hamarselskapet som leverer markeds- og opinionsundersøkelser til blant annet Næringsforeningen i Drammen.

Stenberg og ordføreren advarer mot å «kose med misnøyen».

Vi tror Drammens stolteste øyeblikk ligger foran oss.

Lett underforstått mener han at Drammens Tidende er for kritisk når vi beskriver utviklingen i Drammen.

Vi er uenige. Vi koser ikke med misnøye.

Vi gleder oss til de mange stolte øyeblikkene som ligger foran oss her i Drammen. Men for å finne veien til disse øyeblikkene må vi vite hvor vi hvor vi står.

Da kan vi ikke kose med fortiden.

På Eiendomsdagen viste Tore Opdal Hansen bildene fra hans stolteste øyeblikk som ordfører, da han i 2008 kunne heve den europeiske byutviklingsprisen over hodet.

Vi tror Drammens stolteste øyeblikk ligger foran oss.

Vi mener at kampen om innbyggere, næringsvekst og arbeidsplasser er så hard at vi ikke har råd til å kose med fortiden.

Det er ren og skjær realisme.

Tallet er 25.

Vi har snakket mye om innbyggertall. Tross alt er det arbeidskapitalen i en by.

Drammens innbyggervekst står på tre bein. De er ganske skjøre.

Det første beinet er fødselsoverskuddet. Eller forgubbingen om du vil. Det blir nemlig ikke født så mange nye mennesker i Drammen. Derimot blir vi eldre.

De fleste av oss får en lengre pensjonstid enn våre foreldre. Men vi jobber ikke så mye lengre enn dem. Aldring betyr noe for kommunens inntekter og utgifter.

Det andre beinet er innvandring. Innflytting fra utlandet. Her er Drammen gode.

4.348 personer har flyttet inn til Drammen i tidsrommet 2010–17. Polakker, syrere, litauere, afghanere, eritreere og somaliere har flyttet til Drammen. Sortert etter antall innflyttere. Utfordringen er å være så god på integrering at alle kommer i jobb. Det er noe vi kan komme tilbake til.

Det tredje beinet er innenlands innflytting. Og da vet vi at tallet er 25. 30.239 har flyttet til Drammen. 30.214 har flyttet fra Drammen. 25 personer er netto beholdning i perioden 2010–17.

Fredrikstad hadde netto innenlands innflytting på 4.392, Skedsmo hadde 2.128.

Selv lille Sande, nabokommunen vår som sa nei til kommunefellesskap med Drammen, hadde over 30 ganger så mange innflyttere som oss.

Folka i Nye Drammen må være smarte om de skal hevde seg i konkurransen med Fredrikstad, Skedsmo, Moss og Tønsberg.

Per andre kvartal i år har vi en netto innenlands utflytting på 44 personer.

Drammen hadde negativ innenlands innflytting i både 2016 og 2017. Hittil i år er den negative utflyttingstakten dobbelt så høy som i fjor.

Drammen taper kampen om utflyttere fra Oslo. Det kan vi ikke ta oss råd til.

En viktig faktor for befolkningsvekst er boligbygging

I debattinnlegget sitt la ordføreren fram tall der det fremkom at boligproduksjonen i Drammen er doblet de seneste årene. Vi mener ordføreren tuller med tall. Boligproduksjonen for perioden 2010-17 er omtrent halvert fra den perioden der Drammen hadde sterkest innflytting.

Nå håper vi politikerne kommer på banen og jobber sammen med resten av byen for å skape vekst.

Folka i Nye Drammen må være smarte om de skal hevde seg i konkurransen med Fredrikstad, Skedsmo, Moss og Tønsberg.

Når den nye kommunen skal skru sammen sine viktige mål på bolig-, areal- og næringspolitikk er det vesentlig at disse strategiene bygger på fakta: Kunnskap om hvem vi er, hvilke muligheter som fins og hvilke valg som må tas.

Drammens Tidende skal fortsette både å utfordre og være konstruktive.

Samtidig skal vi gå videre. Neste uke fortsetter vi.

Vi skal se på arbeidsplassutvikling. Hvordan ligger Drammen an der?

Hvilket potensiale og hvilke bransjer har vi for å skape vekst?

Hvordan kan vi beholde og videreutvikle et yrende byliv?

Hvordan jobber Drammen for å beholde verdensledende teknologi?

Vi skal fortelle historiene.

Folka er nåtiden og fremtiden. Når SSB regner ut Norges formue, beregner de at 75 prosent av den består av humankapital.

Mennesker, rett og slett. Det er ikke noe annerledes i Drammen. Derfor bør vi være temmelig opptatt av folka som flytter inn og ut av Drammen. Og mest av alt dem som blir her.

Og folka i Nye Drammen møter du også hos oss. Hver eneste dag. Til nå har vi intervjuet over 150. Du finner dem HER.

#hvanåDrammen

Superattraktive Drammen som er blitt så fin... Har godordene gått Drammen til hodet - er vi sultne nok? Nå mener fagfolk at Drammen ikke presterer verken på innbygger- eller næringsvekst. Gjennom flere artikler undersøker DT hvorfor det har blitt sånn og stiller spørsmålet: Hva nå Drammen?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags