Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har vært samboer med en mann i 10 år. Vi har ingen barn sammen. Han var gift før han møtte meg, og har 2 voksne sønner fra dette ekteskapet. Etter en trafikkulykke for 1 år siden fikk han en hjerneskade som gjør at han ikke lenger kan ta beslutninger selv på noen områder. Jeg har hele tiden trodd jeg var hans nærmeste pårørende, men hans eldste sønn har nå kommet hjem fra utlandet og mener han som sønn har rett til å ta alle beslutninger på farens vegne og involvere seg i helsehjelpen. Hvem har rett?
PASIENTOMBUDET SVARER:
Hovedregelen etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3, er at pasienten selv velger sin nærmeste pårørende. Det kan være en venn, et nært familiemedlem eller andre. Dette valget overstyrer alle biologiske bånd. Bestemmelsen er så vid fordi vi alle skal kunne velge en vi stoler på til å bestemme for oss om vi ikke er i stand til dette selv. Når en pasient har pekt ut sin nærmeste pårørende, kan ikke barn, ektefelle, samboer eller arvinger overstyre dette, eller protestere på valget. Valget må også respekteres av de som kommer i kontakt med pasienten.
Dersom pasienten ikke har oppgitt hvem som er nærmeste pårørende, eller ikke er i stand til å si noe om dette, må det først avklares hvem som er pasientens pårørende og deretter hvem av disse som skal betraktes som nærmeste pårørende. Det er den av de pårørende som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten. For å finne fram til dette skal det også tas utgangspunkt i en oppramsing i loven som starter med ektefelle/ samboer, barn over 18 år, foreldre, søsken over 18 år, besteforeldre eller andre familiemedlemmer som står pasienten nær. I de fleste tilfeller vil dette bety at det er ektefelle/ samboer som er nærmeste pårørende, med mindre det er andre på listen som har hatt en mer varig og løpende kontakt med pasienten.
LES OGSÅ: Må datteren min gå til grunne?
Om et ekteskap ikke er oppløst ved en formell separasjon eller skilsmisse, er ikke denne ektefellen nærmeste pårørende om pasienten har levd i et samboerskap etter bruddet. Her vil det være samboeren som pekes ut som nærmeste pårørende. Det kan også være slik at dersom den ene ektefellen har en demens sykdom og bor på sykehjem, mens barna er de som har hatt nærmest kontakt med den hjemmeboende ektefellen, er det barna som utpekes som nærmeste pårørende.
Som du ser av dette, behøver verken slektskap eller ekteskap være avgjørende, men den pasienten selv har valgt, eller den som faktisk har hatt varig og løpende kontakt med pasienten den siste tiden blir betraktet som nærmeste pårørende. I ditt tilfelle vil det høyst sannsynlig være du som pekes ut som hans nærmeste pårørende, ikke sønnen.
Dersom pasienten ikke har pårørende, må helsepersonell ta kontakt med fylkesmannen for å få oppnevnt verge på det personlige området etter bestemmelsene i vergemålsloven.
LES OGSÅ: Eldreomsorg - Må jeg stille opp hele tiden?
Det er viktig å få avklart hvem som er nærmeste pårørende fordi vedkommende har rett til informasjon, medvirkning og journalinnsyn. Nærmeste pårørende kan også samtykke til helsehjelp og helse- og omsorgstjenester på vegne av pasienten. Vi bør alle tenke gjennom hvem vi ønsker skal være våre nærmeste pårørende, og legge denne informasjonen inn i kjernejournalen vår. Like viktig er det å legge inn endringer slik at helsepersonell alltid har oppdatert informasjon. Vi har sett eksempler på at tidligere samboere har fått opplysninger de ikke skulle hatt fordi sykehuset ikke har hatt korrekt informasjon.