Gå til sidens hovedinnhold

Hvem skal man bygge for sentralt i Drammen?

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med Proffen Hageby som eksempel er det startet en debatt om hva slags boliger som bør bygge i sentrumsnære strøk i Drammen og hvilke grupper en skal bygge for.

Gruppeleder for de rødgrønne, Simon Nordanger, startet debatten på Facebook ved å peke på at de nye rekkehusene som er for salg i Proffen Hageby til en pris mellom 6,4 og 11,2 millioner kroner vil være helt uoppnåelig for småbarnsfamilier og særlig de med lave inntekter. Til Drammens Tidende sier Nordanger at «det bør være et mål å utvikle kommunen med boligalternativer for alle uavhengig av om du er renholdsarbeider, industriarbeider eller regnskapsfører».

Jeg er enig i at en så stor by som Drammen må ha et variert og godt boligtilbud til «alle». Folk er forskjellige, de er i ulik livsfase, de har ulike boligpreferanser, ulik toleranse for pendlingsvei og ulik betalingsevne. Drammen skal ikke bare ha et godt tilbud til de som bor i byen nå, men også til tilbakeflyttere og nyinnflyttere, til høyt utdannede og folk med romslig økonomi.

Drammen er i dag i den beklagelige situasjon at kommunen i motsetning til de fleste andre kommuner i det sentrale østlandsområdet nesten ikke har innenlands netto-tilflytting. Det lille av befolkningsvekst etter 2010 skyldes i hovedsak innvandring. Dette skjer mens Oslo i det samme tiåret har flommet over av barnefamilier som har bodd sentrumsnært og som flytter ut.

Det dreier seg i stor grad om høyt utdannede som får barn sent, ofte flere år etter avsluttet utdanning, og som er godt opp i trettiårene når de flytter. Barnevennlige omgivelser trumfer bolig på «Løkka» eller Torshov. Det dreier seg ikke om unge førstegangsetablerere – mange har opparbeidet seg en betydelig egenkapital i det objektet de flytter fra.

Å skaffe seg en barnevennlig enebolig i Oslo, et av Europas dyreste og tøffeste boligmarkeder, er allikevel økonomisk uoppnåelig, det finnes få rekkehus, og det bygges nesten kun boligblokker i hovedstaden. Derfor flytter de årlig i tusentall til Lørenskog, Lillestrøm, Bærum, Asker og enda lenger ut til de andre av randkommunene rundt Oslo. Altfor få flytter til Drammen – enda pendleravstanden med tog er kun en halv time og Drammen av mange oppfattes som urban og attraktiv. Det er nesten ikke til å tru!

Ifølge Telemarksforskning skyldes manglende innenlands tilflytting at Drammen har lavest boligbyggingstakt av 11 sammenlignbare byer i det sentrale østlandsområdet. Når da svært mye av det som bygges i Drammen er boligblokker, som jo utflytterne fra Oslo flytter fra, er det ikke rart at Drammen knapt får noen tilflytting av de grupper som de aller fleste andre kommuner ligger langflate etter.

De 24 barnevennlige rekkehusene i Proffen Hageby trinn 1 som ble innflyttet høsten 2019 var priset fra 4,5 til 7 millioner kroner med en snittpris på ca. 50.000 kr. pr. m² Til tross for svært høye priser etter en «drammensmålestokk» ble de raskt solgt til barnefamilier hvor foreldrene stort sett var «godt voksne» mellom 30 og 45 år, mange med arbeid i Oslo og mange med tilknytning til Drammen fra før.

Rekkehusene som nå ligger ute til salg i Proffen Hageby har en gjennomsnittspris på 8,3 millioner kroner, og er over to millioner kroner dyrere enn snittprisen for rekkehusene i byggetrinn 1. Kvadratmeterprisen er økt til 60.000 kr. Den viktigste årsaken til prisøkningen skyldes at boligene (gjennomsnitt 137 m²) har blitt enda større, at en har gått fra å bygge i tre til å benytte dyrere betongkonstruksjoner – i tillegg til tre års prisstigning.

Les også

Boligmarkedet er et politisk misfoster

Jeg tror at hele prosjektet ville ha stått seg på at en bygget samme type rekkehus som de som allerede er etablert – til priser som flere hadde hatt mulighet for å matche. Bane NOR Eiendom skal allikevel ha for at de satser på å bygge sentralt plasserte kvalitetsboliger «tett og lavt» i stedet for kun i høyden. Så får markedet avgjøre om boligene er salgbare. At Drammen kommune og Bane NOR har kommet fram til et godt kompromiss for togparkeringen på Sundland øker salgbarheten.

Utbyggere ønsker primært å bygge høyt fordi det gir størst mulig fortjeneste. Det planlegges blokker i sentrum, oppstrøms og nedstrøms elva og utover langs fjorden til kvadratmeterpriser som klart overgår rekkehusene som er til salgs i Proffen Hageby. Jeg kan vanskelig se for meg at det er nok velstående førstegangskjøpere, «DINC’er» eller 55+ til å fylle disse prosjektene. Transformasjonsområdene nær sentrum og kollektivknutepunkter bør derfor i størst mulig grad brukes til å bygge «tett og lavt», og så kan en satse på mer variert småhusbebyggelse lenger unna sentrum. Dette er utfordringen for arealpolitikken i Drammen kommune.

Drammen er blant de kommunene i Norge med fleste innbyggere som lever under fattigdomsgrensen, og kommunen har en sterk vekst i den aldrende og pleietrengende befolkningen. Skal Drammen være en god kommune for disse gruppene, må Drammen også være en attraktiv kommune for høyt utdannede innflyttere og tilbakeflyttere som ønsker å bo barnevennlig, men som ikke vil flytte i enebolig på Knive, Nesbygda, Solbergelva eller Jordbrekkskogen. Enten fordi de det ikke er urbant nok eller fordi det tar for lang tid til stasjonen.

Debatt om boligbygging i Drammen:

Les også

Boligdebatter kan ta uante veier: – Mange av oss ønsker ikke blokkleilighet på Fjell, heller

Les også

Bakkens navlebeskuende boliganalyse

Les også

Hvis Frp-Gjerde vil stoppe utviklingen av Drammen sentrum, hjelper det lite å fyre løs på Drammens Tidende

Kommentarer til denne saken