Hverdagsrasisme: Jeg har blitt spurt om jeg «vil være komfortabel med å lede et team på ti hvor alle drikker alkohol på julebordet?»

Av

Rasisme er ikke bare et amerikansk problem, skriver Walaa Abuelmagd.

DEL

Meninger25. mai ble verden vitne til at politimenn drepte en ubevæpnet, forsvarsløs mann i USA, George Floyd. Lite trodde politimennene, på makten av sosiale medier og hvilke konsekvenser drapet de hadde begått med kaldt blod skulle skape.

Drapet er bare et av de drøye 5000 drapene begått av politimenn i USA i løpet av de siste fem årene, ifølge Washington Post. Denne gangen ble det annerledes først og fremst fordi drapet ble filmet og en hel verden kunne se hvordan drapsmannen tilsynelatende nøt hvert sekund av de 8 minutter og 46 sekunder det varte.

Mordet på George Floyd vekker selvfølgelig mye følelser i hjerte og hjerne, ikke minst blant innvandrere. Det bringer kanskje frem episoder som i livet ditt eller i livene til de rundt deg. Hver femte innvandrer til Norge forteller om diskriminering, ifølge en fersk rapport fra IMDI.

Noe av det mest skremmende og truende vi møter, er knyttet til handlinger som skjer i uvitenhet. Intoleranse er ikke noe annet enn et tegn på en mangelfull utdanning og bevissthet. Fordommer er meninger dannet i mangel av bevis.

Men når du opplever fordommer eller rasisme, føles det ikke som uvitenhet eller fravær av utdanning og bevis. Når du stadig blir utsatt for fordommer, selv i den mildeste formen, kjenner du bare på en overveldende ensomhet. Ensomhet som når du blir tatt ut av flokken, av samfunnet, blir pekt på og anklaget for ikke å være en av oss. Din hudfarge, religion, kultur, språk eller seksuelle legning passer ikke for oss. Ensomheten kveler deg sakte, men sikkert.

Fordommer og rasisme kan være vanskelig å leve med. Vi mennesker er sosiale av natur. Det å bli sett som annerledes og utenfor på grunn av hudfarge, religion (eller ikke), seksuell preferanse, sykdom, kulturell bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, kan gjøre livet surrealistisk og til og med meningsløst.

Rasisme er et fenomen som ikke kjenner grenser, og det er ikke bare et amerikansk problem. Rasismen er systematisk og strukturell, farlig og vanskelig å bli kvitt. Og rasismen i Norge er reell.

Selv har jeg fått mye kjærlighet og støtte her i landet, men jeg har også opplevd rasisme og diskriminering. Jeg har gjort og prøver å gjøre så godt jeg kan for å kjempe mot det. Jeg skal også være ærlig og si at jeg har tålt mye, kanskje for mye. Og under ligger en usikkerhet: Er jeg god nok? Bør jeg ta av meg hijaben for å glede dem som kalte meg undertrykt på grunn av religion, eller hjernevasket, eller som det ble sagt til meg i ansiktet: «Jeg vil ikke bli ekspedert av en som skjuler et hull i hodet med hijaben. Tilkall din hvite kollega.»

Jeg har også opplevd forretningsmøter hvor jeg ble undervurdert på grunn av mitt utseende og mine klær. Og vi vet at jobbsøkere med innvandrerbakgrunn ofte blir silt bort allerede i starten. Erkjennelsen av dette har steget helt opp til regjeringsnivå og inspirert Erna & co. til å foreslå anonyme jobbsøknader. Det de glemmer, er at det er de underliggende strukturene vi må til livs, og da kreves det større og mye mer bevisst innsats.

Er en innvandrer så heldig å bli innkalt til intervju, vil de også der kunne møte rasistiske holdninger. Jeg er selv blitt stilt spørsmål som «vil du være komfortabel med å lede et team på ti hvor alle drikker alkohol på julebordet?», med oppfølgingsspørsmål som «Vil du gå med på å betale for det fra jobbens konto? Vil du sitte med kollegaene dine på samme bord, eller er det problematisk for deg fordi du er muslim?»

Da tenker jeg: Hvorfor skulle jeg få problemer med det? Og: Er dette egentlig et standard spørsmål i intervjuer eller er det spesielt for meg?

Hverdagsrasismen lever også sitt stille ubevisste liv når du henvender deg til en person på norsk som svarer tilbake på engelsk, eller du kommer inn i en dyr butikk og blir bokstavelig talt jaget ut igjen ansett som en som er der kun for å stjele. Eller den tilsynelatende søte «inkluderende» replikken som faktisk ekskluderer: «Selv om du er innvandrer, så liker vi deg faktisk veldig godt.»

Når dette er sagt, må jeg si at det er overveldende å se medmennesker stå opp for sine medmennesker nå for tiden. Jeg er også veldig stolt av den nye generasjonen. Å se på deres ekte støtte gir meg håp om en lysere fremtid. En glede å følge dem og se hvor aktiv og støttende den eneste hovedavtalen på denne jorden er:

Vi er alle likeverdige. Vi er gode nok. Ingen er fri før alle er fri.

For å oppsummere:

  • Det er ikke «bare i Amerika»
  • Det er ikke bare noen andres kamp (så hvorfor skulle du bry deg?)
  • Det er ikke bare min sak, det er også din sak
  • Det er ikke «jeg er ikke rasist, jeg er bare nøytral»
  • Vi er alle likeverdige
  • Alle liv betyr noe
  • Du er god nok
  • Intoleranse = uopplysthet

En dag vil George Floyd og de tusenvis som gikk bort før ham kunne hvile i fred. La oss jobbe bevisst sammen for en bedre verden for deg og meg å leve i.

Les også:



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags