Gå til sidens hovedinnhold

Hvilken interesse skulle klimapanelet ha av å drive tendensiøs forskning?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klima er et område av vitenskapen som mange føler at de har stor kompetanse på. I klimadebatten føler mange seg meningsberettiget, og mener at deres syn må vektlegges like høyt som klimaforskernes. Dette er underlig. Noe lignende krav finner vi ikke på andre forskningsområder.

Ole Østlid ser ut til å være en av mange som mener dette. I sitt svar til oss på dt.no 14. november hevder han at vårt innlegg er en salig blanding av udokumenterte påstander, anekdoter om en klode i endring, og indirekte henvisninger til klimaforskere. Ingen av oss tre har drevet med klimaforskning, og bygger derfor kunnskapen vår på etablert kunnskap fra klimaforskerne.

Les også

Refser klimaskeptikerne: - Signalene blir tydeligere og tydeligere, men de undergraver forskningsresultatene

Østlid er en av mange som prøver å så tvil om at klimaendringene vi ser i dag er menneskeskapte. Han sier at det er knallhard politisk kamp rundt klimaforskningen, der sterke krefter fra begge sider ønsker å motarbeide nøytral forskning.

Her bruker Østlid ordet nøytral forskning for å så tvil om at klimapanelet er nøytralt. Det er rein konspirasjonsteori. Hvilken interesse skulle klimapanelet ha av å drive tendensiøs forskning? Derimot er det sterke kapitalkrefter, med oljelobbyen i spissen, som har stor interesse av å så tvil om klimapanelets resultater. Mange lar seg manipulere av disse. Vi er ganske alene om å forsvare den etablerte forskningen på området.

Østlid hevder at vi tar feil om øket havstigning de siste åra. Han viser til en lenke til NASA ,som skal bekrefte hans syn. Her avslører Østlid sin mangel på kunnskap. NASA har to forskjellige grafer. Den ene går fra 1880 og fram til 1990. Den andre starter i 1990 og går fram til i dag. Ved første øyekast ser det ut som de to kurvene stiger like raskt. Grunnen til det er at de har forskjellig målestokk.

Dersom vi ser litt nøyere på tallene ser vi at Østlid tar grundig feil.

  • Fra 1880 - 1980 steg havet med 150 mm. Det er i gjennomsnitt 1,5 mm per år.
  • Fra 1990 og fram til i dag steg havet 100mm. Det er i gjennomsnitt 3,3 mm per år.
  • Altså mer enn dobbelt så mye som før 1990.

Vi deler ikke Østlids ønske om en vitenskapelig debatt i Drammen Tidende. Vitenskapelig debatt drives i vitenskapelige tidsskrifter av og med klimaforskere. Dersom Østlid mener han har noe å tilføre bør han publisere det og få det fagfellevurdert. Et godt råd fra oss kan være at han først må lære seg å lese en graf. Det er et av mange kompetansekrav på ungdomskolen.

Kommentarer til denne saken