Hvis alle skal gjøre som de tror er rett og galt, oppstår det anarki

Av
DEL

MeningerFor oss som har levd en stund er ikke kriser et ukjent fenomen. For mange unge er store kriser nærmest noe ukjent, og for andre svikter hukommelsen. I tillegg er verden et ganske «skummelt» sted med lokale og regionale «kriser» så som politisk uro, kriger, fattigdom og nød til enhver tid. Befolkningen i Norge har etter andre verdenskrig, med unntak av noen tilbakeslag, gjennomlevd en fantastisk utvikling både samfunnsmessig og økonomisk. I global sammenheng har vi som bor i Norge vært utrolig heldige gjennom mange, mange tiår.

Så, nå står vi med begge beina oppe i en global krise hvor heller ikke innbyggerne i «lykkelandet» Norge slipper unna. Men i motsetning til de fleste andre nasjoner har våre politikere vært fremsynte og bygget opp en robust økonomi og en stor «bankbok» ved hjelp av oljeinntektene fra Nordsjøen.

Dette gjør oss i stand til å bekjempe de økonomiske virkningene av en krise vi ikke har sett maken til i moderne tid. Dette gjør oss i stand til å gjennomføre kraftfulle tiltak for å skjerme befolkningen og ta vare på utsatte grupper i samfunnet, selv om den økonomiske regningen blir høy.

Nå er det, som sagt, ikke første gangen verden står overfor store utfordringer. Første verdenskrig, spanskesyken i 1918 med minst 50 millioner omkomne globalt, børskrakket i 1929, «de harde 30-åra» og andre verdenskrig begynner å bli lenge siden.

Etter andre verdenskrig har det likevel ikke vært mangel på store kriser. I 1957 opplevde verden «Asiasyken». Den oppsto i Kina i februar 1957, nådde USA i juni 1957, med 100.000 døde amerikanere og en million døde globalt fram til 1959. I 1968–1970 gjennomlevde verden en pandemisk influensa kalt «Hongkong-syken» hvor også rundt en million mennesker døde globalt, og det samme skjedde i 2009 med svineinfluensaen som oppsto med utbrudd i Mexico og USA. Det anslås at 32 personer døde i Norge som resultat av svineinfluensaen.

Hiv «herjer» fortsatt i deler av verden, og ikke minst i deler av det Afrikanske kontinentet hvor store deler av den voksne befolkningen har dødd og det er de gamle og barna som sitter igjen.

SARS- viruset i 2003 i Hongkong førte til at salg av ansiktsmasker eksploderte, offentlige steder vasket og desinfisert, fokus på håndvask og å unngå steder med mye mennesker. Restauranter, butikker og kinoer var tomme. Skoler ble stengt og myndighetene oppfordret til egenkarantene. Arbeidsledigheten steg kraftig. Sosial avstand mellom folk ga resultater, og utbruddet var under kontroll etter 2 måneder.

Vi husker børskrakket i 1987 som førte til at boligprisene stupte, banker gikk over ende og arbeidsledigheten steg kraftig.

Vi husker IT-boblen som sprakk i 2000, terrorangrepene i USA i 2001 og finanskrisen i 2008–2009.

I forkant av korona-krisen har det vært stort fokus på klimakrisen som naturlig nok nå kommer i bakgrunnen, men som har potensial til å bli svært alvorlig for store deler av verdens befolkning.

Hendelser som epidemier, pandemier, naturkatastrofer, kriger og konflikter, økonomiske kriser og arbeidsledighet er ikke noe som hører fortiden til. Det er en del av virkeligheten både nå og i fremtiden.

Nå må vi konsentrere oss om å løse denne krisen. Det gjør vi gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid på alle plan. Personlig gjør vi det gjennom å respektere de tiltakene som settes inn av myndighetene og forholde oss til de reglene samfunnet beslutter. Hvis alle skal handle ut fra egne vurderinger av hva som er riktig og galt, og hvilke regler som gjelder for deg og meg, oppstår anarki som vil gjøre krisen lengre og mer smertefull.

Jo fortere vi får nedkjempet pandemien – jo fortere vil arbeidslivet og samfunnet kunne begynne å fungere som normalt.

Nå gjelder det å samarbeide slik at vi kommer oss gjennom denne krisen sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags