Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kommuneplanens arealdel er nå på høring i Drammen. Denne planen skal behandle sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk fram til 2035. Dette er krevende, siden en ikke helt vet hvordan samfunns- og befolkningsutviklingen vil bli.
Statistisk sentralbyrås (SSBs) middelprognose med en årlig vekst på 0,5 prosent innebærer kun en økning på 7.700 innbyggere fram til 2035 – noe som tilsvarer ca. 3.600 boliger. Men endrede innenlandske flyttemønstre og ikke minst krig i Europa eller andre steder i verden kan like gjerne øke dette til både det dobbelte eller tredobbelte.
Derfor er det fornuftig å sette av ganske så store arealer til boligformål, i tilfelle befolkningsveksten blir stor. Drammen har allerede en boligreserve på 18.000 boliger, noe som er mer enn tilstrekkelig. Disse reservene er spredd rundt i hele den nye storkommunen, og noen av de planlagte områdene er utvilsomt mer «modne» enn andre. Det gjelder særlig på Gulskogen, hvor store arealer til industri og næring allerede er under transformasjon til boligområder.
600 boliger på Sundland er allerede vedtatt og bygging påbegynt i regi av Bane Nor Eiendom. JM har startet oppføring av ca. 250 boliger rett vest for Gulskogen skole. Skanska Eiendomsutvikling har nylig kommet med et innspill på 228 boliger på nabotomten. En kommunedelplan for Gulskogen Nord med anslagsvis 2.500 boliger er under utarbeidelse.
Les også:
Har kjempet i snart 20 år for boliger: – Vi er blitt forbigått flere ganger
Mye av arealene her er allerede solgt til store utbyggere som Vestaksen og Scandinavian Property Group. I tillegg har en utbyggingsområder på Gulskogen Vest, hvor OBOS/Block Watne ønsker å bygge ytterligere 100 boliger, samt områder på Pukerud, Rød Øst og Rød Vest hvor det ennå ikke er igangsatt noe detaljplanarbeid. Alt i alt dreier dette seg om 4.000-4.500 boliger.
Hvor realistisk det er å få solgt så mange boliger på Gulskogen avhenger både av befolkningsutviklingen og at boligene treffer markedet. Det er i hvert fall noen som mener dette er realistisk, og det er noen av Skandinavias største og mest profesjonelle utbyggere. De hadde ikke lagt ned hundrevis av millioner hver i tomtekjøp hvis de ikke trodde på dette.
Som beboer på Gulskogen er jeg i utgangspunktet positiv til en slik utbygging. Gulskogen ligger sentrumsnært med egen stasjon og med gang- eller sykkelavstand til sentrum. I et miljøperspektiv er det utvilsomt fornuftig å bygge her. Det er plass til flere innbyggere på gamle industriarealer og brakkområder forutsatt at en planlegger for det. Og da dreier det seg ikke bare om å planlegge hvor folk skal bo og hvor de skal kjøre (som er en sak for seg).
4.000-4.500 boliger tilsvarer en vekst i elevtallet i grunnskolen fra dagens 825 til rundt 2.600 elever. Det tilsvarer tre nye store skoler på ca. 600 elever hver. I forslag til kommunedelplan for Gulskogen Nord er det avsatt areal til én skole. Hvor skal de to andre ligge? Og hva med arealkrevende idrettsanlegg som fotballbaner og evt. idrettshall? Eller tenker en å tredoble barnetallet i bydelen uten å følge opp med denne type anlegg.
Les også:
Fjerner 70 parkeringsplasser: – Bruken har gått ned betraktelig
Drammen har for øvrig allerede en betydelig underdekning på idrettsanlegg. Gulskogen er viktig for drammensidretten fordi dette kanskje er det eneste stedet i byens sentrale strøk hvor det er plass til nye idrettsanlegg. Såpass arealkrevende anlegg må vel inn i kommuneplanens arealdel?
Antallet innbyggere i bydelen vil kunne øke fra dagens 5.000 til opp mot 17.000. Hva slags sentrumsområde og sentrumsfunksjoner skal Gulskogen da ha? Skal en samle de viktigste funksjoner langs det som framstår som sentrumsområdet i bydelen, som i dag består av Gulskogen senter, stasjonen og idrettsanlegget til SIF. Dette betyr i så fall at en bør anvende Arbojordet til skole, idrettsanlegg og andre fellesfunksjoner.
Alternativt kan en spre skoler, idrettsanlegg og forretninger rundt om i bydelen. Arealplanen for Drammen behandler ikke dette. Det må da finnes noen planfaglige betraktninger rundt hva som er fornuftig for å bygge et bydelsfellesskap i en bydel som skal vokse så sterkt.
Et mulig svar på mine innvendinger kan være at dette ikke passer inn i en overordnet arealplan for hele kommunen, at det er for smått og lokalt. Samtidig er de for store for de mer detaljerte planer som er utarbeidet for avgrensede områder i bydelen som Gulskogen Vest, Sundland og Gulskogen Nord.
Flere debattinnlegg og kronikker
Jeg må ta et forbehold for kommunedelplan for Gulskogen Nord, som fortsatt er til behandling i kommunen. Planbeskrivelsen og konsekvensutredningen drøfter dessverre slike spørsmål i ganske så begrenset grad, med unntak av at økningen i elevtallet synliggjøres og at én skole med ballflate foreslås usentralt i forhold til sentrumsområdet i bydelen.
Hvis denne analysen er riktig, befinner utviklingen av bydelen seg i blindsonen mellom den overordnede og den detaljerte planleggingen. Det er i så fall alvorlig siden det dreier seg om å legge til rette for politiske beslutninger som vil prege bydelen i flere hundre år framover.
Her bør både rådmann og politikere sørge for at det tas et plangrep som evner «å se ting i sammenheng» i det som kanskje er Norges største transformasjonsområde. Det er en rimelig forventning til en kommune som i 2008 fikk den europeiske byplanleggingsprisen.
Nyheter publisert av Drammen Tidende:
Full stans i togtrafikken mot slutten av måneden
I salongen til Aniusa (37) er det meste rosa: – Ville ha en annerledes salong
