Hvis du en gang skal bruke litt ekstra penger eller unne deg noe som du ikke trenger, så er det nå

Av
DEL

MeningerLengden på nedturen i norsk økonomi avhenger av hvor raskt vi nordmenn tar tilbake våre gamle forbruksvaner.

Med et langt yrkesliv i banksektoren er ikke dette den første krisen jeg opplever. Som ung medarbeider i Kreditkassen i 1990 opplevde jeg faktisk å miste jobben. Jeg klarte heldigvis å reforhandle min sluttavtale slik at jeg fikk studiepermisjon, og dermed kunne jeg komme tilbake igjen noen år senere, med ekstra kunnskap i bagasjen.

Jeg husker også godt Asia-krisen i 1997, dotcom-krisen like etter årtusenskiftet og finanskrisen i 2008. Alle krisene har gjort sterkt inntrykk og satt spor i hverdagslivet. Men dessverre ser koronakrisen ut til å bli den mest krevende av alle krisene.

Alle økonomer i Norge er enige om at det vi nå opplever er den verste nedturen i moderne tid. Det økonomene ikke er helt enige om er hvor fort vi vil komme tilbake til normalen. Her er vi i Danske Bank nok blant de mer optimistiske. Vårt syn er at Norge kan komme tilbake relativt raskt.

En av årsakene til dette er at bankene er bedre forberedt på denne krisen enn vi var i 2008. Etter finanskrisen har finansinstitusjonene bygd opp betydelig egenkapital. Bankene har også fått en spesiell rolle i regjeringens krisepakke, hvor vi skal stille ekstra kreditt til rådighet.

Vi må ikke gå i en felle med å bli for strenge, samtidig er det også vår oppgave å si nei til noen. Det er dessverre sånn at ikke alle bedriftene vil klare seg, men sånn er det også i vanlige tider. Vår jobb er å sørge for at de ellers levedyktige bedriftene kommer seg gjennom krisen.

Et annet argument for at vi i Danske Bank tror at Norge kommer seg relativt greit ut av koronakrisen er at regjeringens ulike krisepakker virker. De er målrettet og godt egnet for å hindre en langvarig nedtur i norsk økonomi. Husholdningenes inntekter sikres og likviditetstiltak til bedrifter og finansmarkedet skal hindre kredittkrise. Generelle stimulanser bidrar, og kan dessuten øke tilliten til at aktiviteten vil ta seg opp igjen.

Boligmarkedet er et av de store usikkerhetsmomentene som betyr mye for det norske folk, men også for norsk næringsliv. Enkelte analytikere spår riktignok et boligprisfall på 25 prosent på landsbasis. Statistisk sentralbyrå er derimot i den andre enden av skalaen. SSB spår et fall på 2 prosent i år, og ytterligere 0,5 prosent i 2021. Vi i Danske Bank ligger på linje med SSB.

Foreløpig ser boligmarkedet i Drammensområdet ut til å klare seg ganske bra. Nye, store boligprosjekter som Svanegangen på Bragernes og Svelvigen Brygge i Svelvik opplever god pågang og solid forhåndssalg. Begge prosjektene har derfor nylig lansert salgstrinn 2 i utbyggingen.

Regjeringens krisepakke vil dessuten redusere sannsynligheten for mislighold av boliglån blant permitterte. Rentenedgangen fra sentralbanken øker betjeningsevnen til husholdningene, og Finanstilsynets oppmykning av boliglånsforskriften har også redusert sannsynligheten for en større nedtur. I den nye midlertidige forskriften øker de fleksibilitetskvoten fra 10 til 20 prosent. Det betyr at vi får økt mulighet til å gi avdragsfrihet ved boliglån, som igjen kan hjelpe boligeierne over kneiken.

At arbeidsledighetet øker og at vi også generelt blir mer usikre for fremtiden vil kunne endre både forbruks- og sparevaner hos det norske folk. Både bedrifter og privatpersoner vil kjenne på behovet for å være bedre rustet for neste krise. Til tross for lavere renter viser erfaring at flere vil ønske seg en større buffer i både privat- og bedriftsøkonomien. Flere vil rett og slett planlegge for den neste svarte svane. Den økte sparingen vil også redusere forbruket.

SSB kom nylig med sine prognoser for 2020. De spådde at spareraten ville øke fra sju prosent av inntekten i fjor til 16 prosent i år. Det er et formidabelt hopp som betyr mye for utviklingen av verdiskapingen i Norge. Hvis vi anslår at vi «bare» sparer 10 prosent av inntekten i 2020, vil veksten bli betydelig bedre.

Hva sier så fasiten så langt? Hvor mye har vi egentlig begynt å spare? Har vi endret forbruk? Hvor lang tid tar det før vi igjen besøker restauranter, barer, butikker, hoteller og flyplasser?

Vi har fått noen svar, men det er for tidlig å konkludere. Tall for bruken av bankkort i Danmark tyder på at i alle fall danskene er på vei tilbake til klesbutikkene, frisørene, optikerne og lignende. Omsetningen falt 20 prosent i mars, men fallet bremser til 10–15 prosent i april. Vi tror omsetningen vil nærme seg normalen ytterligere i mai, og ulike data for Norge viser at mobiliteten i det minste er i ferd med å ta seg opp.

Så hva kan vi som enkeltpersoner gjøre? Det høres banalt ut, men hvis du en gang skal være unnskyldt for å bruke litt ekstra penger eller unne deg noe som du ikke trenger, så er det nå. Jeg prøver å handle mest mulig på de lokale butikkene. Nylig kjøpte jeg ny spisestue hos den nystartede møbelbutikken Meadow Home på Engene i Drammen. Unge og entusiastiske Emma Thorsen startet opp butikk like før koronakrisen. Slike gründere er det viktig å ha et ekstra øye for i disse tider.

Sist helg hadde jeg og noen kompiser også en sosial rundtur på diverse utesteder i Drammen. Først en tur i solen på Skutebrygga, deretter innom Anchas Bodega ved Bragernes torg for en middag, før kvelden ble avsluttet på Café Bragernes. Det gikk nok litt penger den kvelden, men i motsetning til tidligere byturer har jeg litt bedre samvittighet denne gangen. Hjulene må tross alt i gang igjen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags