Jeg har fulgt debatten rundt Sørvangen Næringspark den siste tiden.

Det er beklagelig at kommunen ikke har benyttet seg av muligheten til å stille krav som gjør det lettere for lokale bedrifter å vinne fram i anbudskonkurransen. I dette tilfellet kunne økt fokus på bærekraft gjort at Sørvangen fortsatt kunne levert frukt til kommunen.

Næringsminister Jan Christian Vestre sier ifølge Drammens Tidende at loven skal bli enklere slik at nærhet, klima og miljøhensyn skal ivaretas. Vestre og hans partifeller er opptatt av å få inn mer i skatter og avgifter, så hvorfor prioriterer de ikke firmaer i nærmiljøet som også betaler alle sine skatter og avgifter til lokalsamfunnet der verdiskapningen foregår? Selvfølgelig må det være lov å prioritere leverandører med ansatte fra egen kommune.

LES OGSÅ:

I vårt firma er vi opptatt av å utøve samfunnsansvaret ved å være en sterk og forutsigbar arbeidsgiver og næringsaktør i de 140 lokalsamfunnene vi har virksomheter. Vi mener ikke at kontrakter skal forfordeles, men ber om bevissthet om hva et lokalt eierskap til arbeidsplasser betyr.

På dette punktet trenger flere aktører å utfordre det offentlige og kommunene i debatten om hvordan vi skal beholde de levende og bærekraftige lokalsamfunnene. Da må kommunene være sitt anskaffelsesansvar bevisst.

LES OGSÅ:

En stabil arbeidsgiver i et lokalsamfunn er viktig for den lokale infrastrukturen. Det innebærer sikkerhet for foreldres arbeidsplasser, barn på skoler og i barnehager og for et velfungerende boligmarked. En stabil og langsiktig eier legger heller ikke ned virksomheter under forbigående konjunktursvingninger.

Enkelte regnestykker basert på revisorbekreftede tall og kommentarer fra professor Kåre Sandvik viser som et eksempel at hvis Lier eller Drammen kommune handler for én million kroner fra TESS medgår det arbeidskraft fra lokalt ansatte som betaler cirka 70.000 kroner i skatt, og i tillegg betaler firmaet arbeidsgiveravgift i alt godt over 80.000 kroner. I tillegg betaler firmaet merverdiavgift og skatt på fortjenesten. Dette blir i alt cirka 150.000 kroner tilbake til kommunene og Norge som storsamfunn.

Ifølge fungerende virksomhetsleder for anskaffelser i Drammen kommune, Anette Hartz Bruun, tilfredstiller Sørvangen mange sosiale krav, og kommunen bør absolutt offentliggjøre sin vekting av kravene.

Det hjelper lite hvis prisen til slutt blir det vesentligste argument. Har for eksempel kommunen vurdert at Sørvangen i det vesentligste benytter seg av lokale leverandører når det gjelder husleie, energileveranser, datatjenester og transport enten den foretas med egne eller innleide biler, og en stor del av frukten blir sannsynligvis dyrket i lokale hager.

Professor Torger Reve beregner sistnevnte som en kryssløpsanalyse, og dermed burde Sørvangens pristilbud vært fratrukket 20–25 prosent sammenlignet med prisen til utenbysleverandører.

Politikernes vedtak om vektig av miljø til 30 prosent ved alle offentlige innkjøp er ikke nok. De må også vedta vekting av den samfunnsmessige bærekraften. Da hadde Sørvangen blitt en suveren vinner!