Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
En kulturell infrastruktur bør speiles i en arealplan. Drammen kommune har hatt arealplan ut til høring, og vi mener det er positivt at registrering og bevaring av kulturminner er et tema i planen, men vi savner beskrivelser av arenaer og møtepunkter for kulturnæring.
Kultur som næring og kultur som grunnlag for næringsutvikling, herunder arrangements- og reiselivsutvikling og nye digitale kulturnæringer, er sentral i byutvikling og arealplanlegging i flere norske byer.
Det sies i arealplanen at Drammen kommune skal rette blikket fremover og se på muligheter og behov for fremtidens næringsliv. Det påpekes at det ikke er akutt mangel på næringsarealer i denne planperioden. Prinsippet om fortetting rundt sentrumsnære områder og kollektivknutepunkt står fast. Det gjelder boliger, og er også hovedstrategien når det gjelder næringsarealer. Men hva med å tenke kulturnæring inn i arealplanen.
Les også
Åpner noe de mener det er stort behov for: – Vi vil at barna våre skal vokse opp i en morsom by
Vi mener at det er stort potensial for vekst i kulturnæringene i Drammen. Kultur kan bli en næringsvei for langt flere. Det bør settes av areal til flere kulturarenaer som vil gi flere kulturopplevelser for innbyggerne, samtidig som det stimulerer til næringsvirksomhet i regionen.
I kommunens arbeid med arealplan må det tenkes hvordan en kan legge til rette for en kulturell infrastruktur for ulike former for kunstneriske og kreative uttrykksformer. Musikk, dans, teater, film, media, billedkunst og kunsthåndverk er områder for kreative næringer. I sin natur er disse næringene og aktivitetene inkluderende, skaper identitet og bidrar til stedsutvikling.
Arealplanen fremhever behovet for grønne lunger, men vi savner tema sosial og kulturell bærekraft som er en forutsetning for bærekraftige byer og lokalsamfunn.
Vi vil vise til Kulturarenaplanen i Bergen (2019–2030) som speiler behov og ønsker kunst- og kulturlivet har for både generelle og spesialiserte kulturbygg nå og i fremtiden. Hovedmålet for planen er at kunst og kulturfeltet i Bergen skal ha tilstrekkelig og formålstjenlig kulturell infrastruktur, utformet til det beste for et bredt kunst- og kulturliv.
Les også
I juni kan du forvente folkeliv: Programmet er klart for Kulturytring 2023
Både Stortinget og Innovasjon Norge fremhever mulighetene som ligger i kreative næringer.
Stortinget ba i 2022 regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innen kreativ industri. Stortinget mener Norge må øke verdiskapingen i disse næringene og legge til rette for vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser, samt øke potensial for eksport. Dette krever en kulturell infrastruktur, da kulturbedrifter og små kulturklynger også trenger areal.
Innovasjon Norge har utpekt kreativ næring og reiseliv som et av seks mulighetsrom for norsk næringsliv i framtida. Dette utfordrer oss, og de ambisjonene vi bør ha for Drammen.
Flere debattinnlegg og kronikker
FNs bærekraftsmål nummer elleve har som mål å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Stedsutvikling og identitet er knyttet opp mot dette bærekraftsmålet. Stedsutvikling er sterkt forbundet med kultur, enten det er arrangementer, festivaler, kulturminner eller utøvende kunstnere.
I Kommuneplanens samfunnsdel er visjon at Drammen kommune skal være et godt sted å leve for alle, og visjonen er at Drammen skal ha en posisjon som regionsenter av nasjonal betydning. Dette skal styrkes fram mot 2040, det er en bra visjon, men den må virkeliggjøres.
Et regionalt senter som Drammen må ha en kulturell infrastruktur. Her må vi være modige. Dette må synliggjøres i en arealplan.
Nyheter fra Drammens Tidende
Legger ned etter ett år: – Har vært vanskelig
Gjerningsperson på frifot: Kan du hjelpe Anders å løse dorullmysteriet?