Hvor lenge kan de nekte meg å besøke min kone?

Av
DEL

Meninger

Spørsmål: Min kone har i flere år hatt sviktende helse. Hun er klar og orientert, men trenger nå så mye helsehjelp og pleie at hun ikke kan bo hjemme lenger. Kommunen har vært enestående hele tiden, og støttet oss i vår beslutning om at hun må flytte til et sykehjem. Det er viktig for oss med daglig kontakt, og hun skal derfor bo på et bo- og servicesenter like ved hjemmet vårt.

Mens vi venter på plass, har hun opphold i en korttidsinstitusjon. På grunn av pandemien, ble jeg som alle andre nektet adgang. Nå har jeg skjønt at det åpnes opp for besøk igjen, men institusjonen sier likevel nei, og viser til at hun bare er på korttidsplass. Er dette riktig?

Svar: Det er ingen tvil om at besøksrestriksjonene er svært belastende for beboere og deres pårørende.

Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen gir alle mennesker rett til privatliv og familieliv. Forskrift om en verdig eldreomsorg slår også fast at eldre skal ha en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Til tross for disse klare rettighetene, har pandemien resultert i mange faglige dilemmaer og etiske avveininger knyttet til besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner. Den eldre delen av befolkningen, og personer med underliggende sykdommer rammes hardest av Covid-19, og de fleste dødsfallene i Norge relatert til viruset har inntruffet hos denne pasientgruppen.

Beboere på sykehjem og andre helseinstitusjoner er derfor særlig sårbare og må beskyttes ekstra godt mot smitte. Dette har gjort det nødvendig med adgangskontroll og besøksstans i alle landets sykehjem.

Mange sykehjem åpner nå opp for noe kontakt, og legger bedre til rette for besøk av pårørende. Fortsatt gjelder den strenge besøksstansen ved de kommunale helse- og omsorgsinstitusjonene, og besøkene skjer derfor som regel bare på utsiden av institusjonen, eller på andre måter slik at risikoen for smitte blir så lav som mulig.

Helsedirektoratet er snart ferdig med en veileder for besøk i helse- og omsorgsinstitusjoner, men dette er bare anbefalinger. Det vil fortsatt være opp til kommunene og hver enkelt institusjon å avgjøre hvor strenge smitteverntiltak som må praktiseres lokalt. I praksis vil det være leder av institusjonen som må gjøre en individuell vurdering av om besøk kan gjennomføres på en smittevernfaglig forsvarlig måte. Her vil både bygningens beskaffenhet, uteområder, smittespredningen i området, og ikke minst helsetilstanden til de som bor i institusjonen, være viktige momenter. Når samfunnet gjenåpnes for normal aktivitet, øker også sannsynligheten for større smittespredning, og vi må være ekstra forsiktige overfor pasientene i risikogruppene.

Det betyr at det kan ta lang tid før sykehjemmene åpnes opp igjen for besøk slik de var før pandemien.

Besøk fra pårørende er nå først og fremst aktuelt for beboere som oppholder seg i helse- og omsorgsinstitusjoner over tid. Bakgrunnen for at korttidsavdelinger i liten grad legger til rette for besøk, henger sammen med at pasientene vanligvis reiser hjem etter kort tid. Det kan også være organisatoriske forhold ved disse avdelingene, og spesielle helseutfordringer hos pasientene som gjør det vanskeligere å legge til rette for besøk.

Det er ikke uvanlig at pasienter blir værende på korttidsopphold i lengre tid mens de venter på ledig langtidsplass slik dere erfarer. Disse pasientene må likestilles med pasienter som har langtidsplass, og det må vurderes konkret om og hvordan besøk kan organiseres. Vi anbefaler at du tar kontakt med leder av institusjonen på nytt, og ber om at de legger til rette for besøk. Full besøksrestriksjon kan ikke bare begrunnes med at pasienten oppholder seg på en korttidsavdeling. Med tydelig informasjon, samarbeid og dialog med deg og din kone, håper jeg de finner en god løsning.

Mer fra pasient- og brukerombudet i Buskerud:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags