Gå til sidens hovedinnhold

Hvor verdiorientert er våre stammeledere?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det tar en landsby å oppdra et barn, sies det. Rådmannen i Drammen anbefaler ordføreren å kutte i det forebyggende tjenestetilbudet ved å styre slavisk etter hva som er lovpålagt eller ikke.

Da blir det opp til landsbyens politiske stammeledere å ta tak i sine egne og felleskapets verdier. Vil dere godta de dramatiske konsekvensene dette vil medføre for våre medmennesker og for vårt lokalmiljø?

Forslagene til budsjettkutt er blant annet å fjerne moderasjonsordninger i barnehager og SFO, redusere sosialfaglige stillinger i skolene, redusere fritidsaktiviteter, idrettstilbud og kultur, samt lavterskeltilbud for barn, unge og familier.

Dette står i grell kontrast til det ansvaret kommunen får i forbindelse med barnevernsreformen som trer i kraft om to måneder. Forebygging og tidlig innsats vil kunne spare kommunene for mer inngripende og dyre tiltak som institusjonsplasser.

Hvis Drammen kommune velger bort det som kan beskytte, styrke og hjelpe familier, velger man også økt risiko for bruk av tvang. Vil dere det?

Økonomiske moderasjonsordninger går etter de som har dårligst råd fra før, ergo vil familie- og barnefattigdomsproblematikken forsterkes.

Økt stressbelastning på familier øker faren for uhelse, psykiske belastninger og selvmord, men også psykiske lidelser, atferdsvansker, stigmatisering og utenforskap for barna. I familier hvor stressbelastningen er stor, er det også økt fare for vold og omsorgssvikt.

Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at slik utvikling har enorme økonomiske kostnader på sikt enn hva forebygging har nå.

Barnevernsreformen er i realiteten en kommunal oppvekstreform hvor incentivene retter seg mot mer forebygging, tidligere innsats, bedre helhetlig samhandling og at hjelpen skal tilpasses barn, ungdom og familier bedre enn hva som er situasjonen i dag.

Reformen overfører et langt større faglig og økonomisk ansvar fra staten til kommunene. Reformen fremhever også betydningen av barn- og familiers rettigheter til hjelp for å ivareta sitt hverdagsliv på en god nok måte. Det er dette forebygging handler om.

Kommuneadministrasjonens forslag til kutt synes da å bryte totalt med intensjonene i reformen. Burde ikke kommunen heller lagt vekt på mer forebygging, rustet opp sine lavterskeltilbud og ikke minst gitt alle sine innbyggere en bedre hverdag i stedet for å legge sten til byrde for allerede hardt prøvde familier?

Jo mer kommunen bidrar til forebygging, jo bedre psykisk og fysisk helse og utviklingstøttende omsorg får barn, unge og familier ut i andre enden.

Norge har de siste årene blitt felt flere ganger i den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i Strasbourg når det gjelder offentlig inngripen i privatlivets fred, foreldre- og barns rettigheter om kontakt.

Spørsmålet er jo om kommunene kunne gjort noe for å forhindre disse tragediene? Svaret er vel egentlig et stort ja. Dette er barnevernssaker som har startet som bekymring i kommunale nærmiljøer, og hvor kommunen ikke har lyktes med sitt forebyggende hjelpearbeid.

Ikke nødvendigvis i regi av barneverntjenesten, men fordi kommunene ikke har prioritert gode og tverrfaglige instanser som kunne hjulpet nettopp disse familiene til å kunne leve et enklere og bedre liv sammen. Resultatet har blitt at den kommunale barnevernstjenesten har fremmet sak om omsorgsovertakelse, fått medhold og barn og ungdom har blitt plassert utenfor hjemmet.

Dommene i EMD har medført at barnevernet og Kommune-Norge må endre praksis. Dette sier også barnevernsreformen noe om. Grunnpilarene i reformen er forebygging og tidlig innsats, helhetlig tjenestetilbud, samarbeid på tvers av sektorer, kommunal styring og samarbeid på tvers av kommuner. De må arbeide langt mer forebyggende for å sørge for at omsorgsovertakelser kan unngås og at plasserte barn utenfor hjemmet kan tilbakeføres så snart råd er.

Så tilbake til Drammen. Hvis politikerne vedtar de foreslåtte budsjettkuttene, har dere tenkt på hva det kan føre til i byen vår?

Hva kommer en ytterligere økning i fattigdomsproblematikk, manglende fritidsaktiviteter, reduksjon i kulturtilbudet, fjerning av sosialfaglige ressurser i skolene og utradering av lavterskeltilbud kunne føre til?

Har dere tenkt på at dette kan føre til skjevutvikling og økt offentlig tvangsbruk overfor flere barn når de når ungdomsalder? Økte forekomster av atferdsvansker som rus, kriminalitet og samfunnsopposisjon vil selvfølgelig velte det kommunale barnevernsbudsjettet.

Flere vil utvikle unødig psykisk uhelse med økt press på kommunens psykiske helsetilbud. Presset på spesialisthelsetjenesten vil øke, og flere vil få uverdige liv med store personlige og samfunnsøkonomiske omkostninger. Flere vil derfor kunne bli tvangsplassert både i barnevernets institusjoner, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen.

Det kan sikkert virke som om vi overdriver, men etter til sammen over 50 års yrkeserfaring innen barnevern og psykisk helsevern, vet vi at dette er realiteten for mange. Menneskers strev henger sammen med livsbetingelser i oppveksten, hvilken landsby man lever i både som barn og som voksen.

Vi anbefaler de kloke stammelederne i kommunestyret å være seg bevisst det enorme ansvaret dette innebærer, og ta verdiorienterte og informerte valg. Drammens familier trenger dere nå. Vi vil ha en landsby som prioriterer flokken framfor alt annet.

LES OGSÅ:

Les også

Skulle støtte fattige barnefamilier – nå har kommunen trolig ikke råd likevel

Les også

Drammensbudsjettet: Dette er rådmannens kuttliste

Les også

Uenige om Strømsø-satsing: – Tror ikke litt maling vil føre til bedre integrering

Kommentarer til denne saken