Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan ønsker du å bli husket som menneske?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvordan ønsker du å bli husket som menneske? Det er spørsmålet jeg ofte stiller i foredragssammenheng (og til meg selv). Dette spørsmålet har jeg tenkt ekstra mye over de siste ukene. Først i forbindelse med toårsdagen for min mors bortgang, og nå i det siste i forbindelse med Ari Behns uventede død, og den sterke hyllesten av ham i etterkant. Det har også fått meg til å fundere over om moren min, og Ari Behn, selv tenkte over hvordan de ønsket å bli husket.

Kristin Oudmayer

Jobber i UNICEF hvor hun leder «Du kan være den ene». Holder foredrag om barns rettigheter, mobbing og barns psykisk helse. Har skrevet flere bøker om mobbing.

I forbindelse med ryddingen etter min mor, kom jeg over hennes godt brukte utgave av boken Profeten, skrevet av Kahlil Gibran. En bok som betydde mye for henne, men også for meg – selv som ikke-troende. Boken viste seg å være full av ark med stikkord til taler hun holdt helt til det siste – selv med svært dårlig pust og store mengder medisiner innabords. Godord og uforbeholdne kjærlighetserklæringer til familie og venner. Ingen av dem like, alle med helt egne budskap som viste at hun så hver enkelt av oss.

Min gode venn Marco Elsafadi gjorde sterkt inntrykk på meg første gangen jeg møtte ham, da han fortalte meg hvor utrolig heldig han var som hadde opplevd å bli alvorlig syk. Grunnen var at folk kom strømmende til sykesengen hans og fortalte ham gjennom både ord og handling hvor viktig han hadde vært for dem, og hvorfor. Han mente det var få mennesker forunt å få høre hvor betydningsfulle de var mens de enda levde. Et av hans kloke mantra har siden blitt at vi aldri må vente med å si det vi tenker eller føler om noen. Det har jeg lært mye av.

Mer av Kristin Oudmayer:

Les også

Overvåking av barn handler om mistillit til barnet, og manglende tro på seg selv som en trygg voksen...

Les også

Hvem tar vare på meg når jeg går ned for telling?

Les også

For seint å gi råd til ungdommen når de er 16

Noen måneder før moren min døde hadde vi en samtale jeg fortsatt husker, hvor hun spurte meg om hvem hun lignet på. Hun sa det var noe hun hadde blitt opptatt av mot slutten av livet. Jeg tenkte nøye igjennom spørsmålet hennes, og kom til at hun lignet på både mormor og far: Omsorgen for andre. Den utrettelige viljen til å stille opp for sine nærmeste. Et praktisk anlagt rivjern. En som alltid jobbet hardt og mye, akkurat som dem.

Da tilstanden til moren min på et tidspunkt forverret seg, ble Marcos mantra svært tydelig for meg. Hadde jeg svart henne godt nok den gangen? Kunne jeg være sikker på at hun visste hvor glad jeg var i henne, og at jeg så hele henne?

Inspirert av hans budskap ble det viktig for meg å svare utfyllende på spørsmålet om hvem hun lignet på. For i tillegg til egenskapene fra mormor og far, var hun også den som alltid hadde noe fint å si til andre. En som beriket andre uten å være fordømmende, bare undrende og alltid inkluderende. Egenskaper som var hennes kjennetegn og som fikk meg til å tenke at hun mest av alt lignet på seg selv.

Noen måneder før hun døde skrev jeg derfor et brev til henne hvor jeg utdypet svaret, og skrev nettopp dette. At hun mest av alt lignet på seg selv, at jeg håpet hennes gode egenskaper ville leve videre i meg, og at jeg syntes å se dem i jentene mine hver eneste dag.

Nå har jeg tatt fram boken igjen, og mens jeg sitter her og blar i talene kjenner jeg ikke bare et sterkt savn, men også en sterk og inderlig glede. Glede over at moren min var en som hadde så mye fint å si om og til andre mennesker. At hun var en som gjorde det, ikke bare tenkte på det, og at akkurat slik ønsker jeg også å bli husket.

Med ønske om et varmt og raust nytt år, hvor alle som trenger det får både høre og kjenne hvor betydningsfulle de er – takket være deg.

Les andre spaltister:

Les også

Den aller største grisefesten

Les også

Det fins to typer dyreeiere. De som snakker til dyrene sine, og de som juger.

Les også

Typisk Drammen å rote til et tilsynelatende enkelt vedtak

Kommentarer til denne saken