Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan utvikler vi en skole som blir mer flerkulturell og flerspråklig?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kia ora!

På en måte kan man si at alle elever er flerkulturelle og flerspråklige, gitt at vi definerer flerkulturalitet som det å føle tilhørighet til flere kulturer (idrettskultur, religionskultur osv.) og flerspråklighet som det å kommunisere på to eller flere språk.

Imidlertid brukes begrepene «flerkulturell» og «flerspråklig» gjerne om personer med innvandrerbakgrunn, definert som personer som enten selv har innvandra til Norge eller er født av foreldre som har innvandra.

Jeg tar utgangspunkt i denne bruken av begrepene når jeg snakker om disse elevene i norsk skole.

Siden 90-tallet har skolen i økende grad blitt mer flerkulturell og flerspråklig. Læreplanene, lærerstanden og læreverkene har ikke nødvendigvis rukket å følge den raske utviklinga, slik at det økende mangfoldet blant elevgruppene til tider har blitt omtalt som og blitt opplevd som utfordrende.

Skolen er den eneste arenaen hvor absolutt alle barn og unge treffes, hvor det foregår formidling og samarbeid, hvor de skal gis anledning til å trekke på kulturene og språkene de har med seg, hvor nye kulturer og språk skapes. Derfor er den av stor betydning når det gjelder møtet mellom majoriteten og elever med innvandrerbakgrunn.

Inneværende skoleår ble ny læreplan, LK20, innført. Den anerkjenner flerkulturelle og flerspråklige elever i større grad enn før. Ja, faktisk i større grad enn noensinne.

Skolen skal bidra til at «hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap». Samtidig
tegner lærerplanen opp felles referanserammer, slik som kristen, humanistisk arv og samisk kulturarv og understreker at den felles rammen skal gi rom for mangfold og være inkluderende. Videre skal skolen sikre at elevene utvikler sin språklige identitet og alle elever skal erfare at det å kunne flere språk er en ressurs.

Men hvorfor er dette så viktig? Hva er det som kjennetegner flerkulturelle og flerspråklige elever? Hvilke fordeler og utfordringer har de i møte med skolen, kulturelt og språklig? Og hvordan kan skolen best mulig jobbe for å imøtekomme læreplanens intensjoner?

Hva passer bedre enn å snakke om flerkulturelle og flerspråklige elever i en måned hvor vi har markert samenes nasjonaldag (6. februar) og den internasjonale morsmålsdagen (21. februar)?

Forfatteren av innlegget holder foredraget «Flerkulturelle og flerspråklige elever» på Lørdagsuniversitetet, Lier bibliotek, lørdag 27. februar kl. 12-13. NB: gjennomføres digitalt på grunn av covid-19.


Les også

Som 16-åring var han fast bestemt på å bli veldig rik - så langt har Fredrik kommet på ti år

Les også

Victoria (24) tar to konkrete grep for å overleve på hjemmekontoret

Les også

Jørgen (27) kom seg ikke inn på boligmarkedet i Oslo – nå bor han på 24 kvadrat i Drammen

Kommentarer til denne saken